Ulydig lydbilde

Panda Bear & Sonic Boom – «A ? Of WHEN»

(Domino Recording Co., 2026)

Panda Bear og Sonic Boom byr på et rikt og melodisk psykedelisk univers, men lar eksperimentlysten løpe litt for fritt.

Det finnes mer opplagte kombinasjoner enn harpe, steelpan, pedal steel, mariachi og jodling, men Panda Bear og Sonic Boom har for lengst sluttet å bry seg om hva som egentlig burde passe sammen. Etter rundt femten års musikalsk samarbeid følger de nå opp «Reset» fra 2022 med «A ? Of WHEN». Dette er altså deres andre ordinære album kreditert i fellesskap. De ti låtene har fortsatt psykedelisk pop som utgangspunkt, og fortsatt med Beach Boys-aktige harmonier, dub, elektroniske repetisjoner og 60-tallspop i blodomløpet. Det finnes flere virkelig gode melodier her, og når eksperimentlysten treffer, er resultatet praktfullt. Samtidig har kreativiteten en bakside. Stadig dukker det opp lyder som ikke bare utfordrer harmoniene, men regelrett forstyrrer dem. «A ? Of WHEN» god nok, men kunne vært betydelig bedre dersom duoen hadde klart å motstå noen av sine mest enerverende innfall.

Panda Bear er amerikaner og heter egentlig Noah Lennox. Han er nok aller mest kjent som en av grunnleggerne av Animal Collective i 1999, men han har flere soloalbum på samvittigheten. Det første kom samme år som bandet ble etablert, så solokarrieren strekker seg greit tilbake i tid. Det er flere elementer i denne krabatens lydbilde som er typiske. Eksempelvis sampler han og bruker dub, elektronikk og lagdelte vokaler til psykedelisk pop med åpenbare forbindelser til Brian Wilson og The Beach Boys, men også til samplekulturen hos J Dilla og Madlib. Fjorårets «Sinister Grift» viste samtidig at Animal Collective-medlemmet kan være mindre uforutsigbar alene enn sammen med moderbandet til tross for at alle de øvrige Animal Collective-medlemmene bidro på skiva. Den andre karakteren i akkurat denne duoen er engelske Pete Kember, alias Sonic Boom. Han startet Spacemen 3 sammen med Jason Pierce allerede i 1982, og er drøye ti år eldre enn partneren i konstellasjonen. Aldersforskjellen har selvfølgelig ingenting å si når man netter såpass godt musikalsk. Referansene virker å passe begge, og Panda Bear hadde tidligere bidratt på Sonic Booms materiale før deres felles «Reset» altså kom i 2022. Her bygde de nye låter rundt loops og fragmenter fra gammel pop, doo-wop og rock’n’roll, men denne på «A ? Of WHEN» gjør de en annen vri.

Mary Lattimore bidrar på harpe, Zena Kay tilfører pedal steel, Daniel O’Sullivan, fra blant annet Sunn O))) og norske Ulver, medvirker. Steelpan og til og med en anelse jodling finner også veien inn. Det høres ut som et musikalsk sirkus, men forbausende mye fungerer. «Never Givin’ In» og «Lucky Charm» etablerer den varme basisen, mens tittelsporet beveger seg inn som en retro-pop sak med ulende sirener i bakgrunnen. Det er som om intro-scenen til «Mannen med den nakne pistol» er limt fast. Limpistol. Vi snakker maks irriterende effekt. Om vi går på selve låtmaterialet, kan flere av spor minne om tidlig Fleet Foxes når de flerstemte harmoniene får bre seg utover åpne, organiske arrangementer; som på «Something That Lasts». I det totale landskapet kjennes også noe av den svevende storheten til Spiritualized, og dermed går det nærmest en tråd tilbake til Kembers Spacemen 3-fortid sammen med nettopp Jason Pierce. «Pray To You» trekker mot balladeformen, mens «Like A Moth To A Flame» viser hvor spennende kombinasjonen kan være når alt faller på plass. Her kommer Panda Bears flerstemte popharmonier filtrert gjennom Sonic Booms psykedeliske prisme til uttrykk.

Utfordringen er ikke selve låtmaterialet. Den oppstår snarere når duoens grenseløse lekelyst begynner å jobbe mot de gode melodiene. Mellom flotte harmonier og finurlige arrangementer infiltreres deler av lydbildet med høyfrekvent og repeterende piping, allerede omtalte sirenebefengte bakgrunnslyder og elektroniske snurr som enkelte steder tilsynelatende aldri tar slutt. Får man først hang-up på én av dem, er løpet nesten kjørt. Plutselig følger man ikke melodien, men sitter og venter på den samme enerverende lyden man vet snart kommer tilbake. Og der er den. Igjen. Og igjen. Det er åpenbart ment å tilføre psykedelisk uro og kontrast, men enkelte ganger ender det som kreativitet for kreativitetens skyld. Ikke enhver ulyd blir mer interessant av å repeteres til hjernen kapitulerer. Det er ekstra frustrerende fordi grunnmaterialet er såpass sterkt. Bak pipingen, sirenene og annet tøys, ligger flere nydelige popmelodier som hadde tjent på noe mer fred. Når eksperimentene fungerer, gjør de skiva rikere og mer egenartet; når de ikke gjør det, står de rett og slett i veien for musikken.

Tittelen «A ? Of WHEN» passer godt til et album som tidvis inneholder mer virvar enn den innbydende overflaten først antyder. Digital utmattelse, depresjon, politisk manipulasjon og økologiske bekymringer ligger under musikken, mens Lennox og Kember selv forsøker å trekke prosjektet bort fra algoritmer og endeløs scrolling og tilbake mot fysiske plater, radio, konserter og lyttefester. «A ? Of WHEN» blir dermed både en videreføring av «Reset» og et mer krevende verk. På sitt beste er dette strålende og vidunderlig forskrudd psykedelisk pop, med ekko av mer enn seksti års musikkhistorie. Derfor er det vanskelig å fri seg fra følelsen av at en enda bedre skive ligger gjemt her. Når man husker like mye av de produksjonsmessige innfallene som de fine melodiene, har eksperimentlysten muligens fått litt for stor plass i miksen. Dog; liker du The Beach Boys, Spacemen 3, Spiritualized, Fleet Foxes og Animal Collective ispedd dub, ambient og moderne electronica, bør du uansett gi dette albumet en sjanse.