Ezra Furman – «Goodbye Small Head» (Bella Union, 2025) Ms. Ezra Furman gjenoppstår med et mørkt og ærlig album om transformasjon, raseri og forsoning. Amerikanske Ezra Furman må være en av de mer uforutsigbare stemmene på 2000-tallet. Dette er en artist som
Perfume Genius – «Glory» (Matador, 2025) Når skiva vokser for hver lytting og fortsetter å pirre, må den sies å være ganske god. Mike Hadreas, bedre kjent som Perfume Genius, har vært rimelig produktiv siden debutalbumet «Learning» i 2010, og nå er
Panda Bear – «Sinister Grift» (Matador, 2025) Animal Collective-medlemmet er ikke like uforutsigbar som soloartist, og det til tross for at hele bandet likevel er med på laget. Noah Benjamin Lennox, også kjent som Panda Bear, er blitt en innflytelsesrik skikkelse innen
Børns – «Honeybee» (Beautiful Glamorous Records, 2025) Vi har Metteson, USA har Børns. Med Ø! Når man er amerikaner og er døpt Garrett Clark Borns, er det sikkert lurt å finne seg et mer spennende pseudonym når man søker å bli stjerne
Årets julekalender har en ny vri enn foregående år. Tidligere valgte vi ut albumer vi mente volumknappen burde vris til 11, eller skiver fra spesifikke årstall vi mente det kom en rekke godbiter i ulike sjangere. I år har vi tatt for
Father John Misty – «Mahashmashana» (Sub Pop/Bella Union, 2024) Menneskets søken etter det uforgjengelige i en forgjengelig tilværelse. To år etter forrige gode, men ganske så annerledes album «Chloë And The Next 20th Century», har Josh Tillman alias Father John Misty navigert
The The – «Ensoulment» (Cineola Ltd / earMUSIC, 2024) Drøye tretti år senere fant Matt Johnson ut at det var på tide med en oppfølger til «Dusk». I hvert fall tilsynelatende. Vi starter umiddelbart med «Dusk» som referanse selv om dette ikke
Rapporter fra utvalgte konserter på Øyafestivalen i Tøyenparken, Oslo, 7.-10. august 2024. 1999 startet Øyafestivalen opp som en slags «arvtaker» etter den nedlagte Kalvøyafestivalen i Bærum, og hadde de to første årene der før festivalen forflyttet seg til Middelalderparken i Oslo. Fra
Richard Hawley – «In This City They Call You Love» (BMG, 2024) Crooneren vandrer stillferdig i gjenkjennelig terreng. Når man mikser litt Roy Orbison, litt Scott Walker og litt Elvis Costello, får man en hel Richard Hawley i crooner-format. Mannen fra Sheffield
Billie Eilish – «Hit Me Hard And Soft» (Darkroom/Interscope, 2024) Sammen er Billie Eilish Pirate Baird O’Connell og Finneas Baird O’Connell dynamitt (men det visste vi jo fra før). Fenomenet Billie Eilish og hennes like fenomenale bror, Finneas O’Connell gjør det igjen.
