Maskinpuls

LA Priest – «Into The Sky»

(Domino, 2026)

Elektronisk, melodisk og akkurat passe uforutsigbart med en varm menneskelig puls under det maskinelle.

Etter den synth-reduserte, men brillefine «Fase Luna» fra 2023 har engelske Sam Eastgate igjen dratt fram kablene. På sitt fjerde album som LA Priest vender han tilbake til elektronikken. Nyeste «Into The Sky» er heller ingen reprise av debutalbumet «Inji» eller oppfølgeren «GENE». Denne gangen skal musikken ikke bare inn i hodet, men også gjennom maskinene. Sammen med gamlekompisen, den tyske techno-produsenten Alex Ridha, bedre kjent som Boys Noize, har Eastgate laget en skive som snurrer brukbart mellom lounge, electronica, småpsykedelisk funk; en slags hjemmelaget form for syntetisk art-pop.

Det er nesten som om «Into The Sky» og «Fase Luna» representerer to sider av samme musikalske rastløshet. Ideen til en sløy skive med saktegående, men klubbaktige rytmer oppsto allerede under pandemien. Eastgate forsøkte å konstruere sin egen variant av sample-basert house, men prosjektet vokste seg så omfattende at han la det bort. I stedet dro han til Mexico og Costa Rica og laget den gitarbaserte, naturinspirerte «Fase Luna». Nå åpnes den elektroniske skuffen igjen, og kontrasten er markant. Han går fra sjø, gitarer og regnskog til pulserende maskiner og synth-rytmer. Samtidig henger albumene på en måte sammen gjennom Eastgates fascinasjon for natur, frihet og det litt uforklarlige.

Det starter med «Rayon», hvor myke synther og forskjøvne elektroniske detaljer sender tankene mot våre nylig omtalte venner Boards Of Canada. Et annet spor er «Breathe» som høres ut som relativt tidlig Depeche Mode, mens «Ever No» kopler svevende synthpop med en nærmest alternativ R&B-følelse som igjen kan assosieres med The XX. Tittelsporet skrur opp energien og lar Boys Noize’ klubbinstinkt møte Eastgates hang til melodier som aldri helt navigerer dit man skulle forvente. I dette lydbildet finnes sågar spor av tidlig house, electrofunk og techno, og tross dagens diskusjoner om alternativ bruk av virkemidler, er det uansett kult at én maskin og noen gode ideer både kan uforutsigbarhet og pirre nysgjerrighet.

Til tross for maskinpulsen handler skiva om svært menneskelige ting som kjærlighet og frigjøring. I tillegg passer selve tittelen til blandingen av jordnær hjemmesnekring og kosmisk blikk. «Into The Sky» er musikk laget av gamle synther, hjemmelagde maskiner og en mangeårig venn hvor blikket rettes oppover og utover. Der «Fase Luna» søkte ut mot havet og naturen, sender LA Priest denne gangen signalene gjennom kretskortene og videre mot himmelen.