Pacifica – «In Your Face» (TAG Music, 2025) To argentinske jenter med spilleglede gjør indierock dansbart igjen. Har du savnet artister som ikke bare surrer seg inn i dommedagsprofetier, men som heller slipper spillegleden løs slik som en del av de mest
Florence + The Machine – «Everybody Scream» (Polydor / Republic, 2025) Et album med et rituelt rop om å leve videre. Florence Welch bruker stemmen sin som et instrument av både kraft og sårbarhet, og på «Everybody Scream» bruker hun den, tross
Sorry – «Cosplay» (Domino, 2025) Forvirrete identiteter i forkledning. Navnet var nok aldri ment å være et unnskyldende sukk, men det ble tilsynelatende slik likevel. Men altså kun i navnet. Før de het Sorry, kalte Asha Lorenz og Louis O’Bryen prosjektet sitt
The Charlatans – «We Are Love» (BMG, 2025) Bandet som overlevde hele Madchester-æraen vender tilbake med et uttrykk på sitt mest organiske. De som husker begynnelsen, husker hvor lett det var å knytte The Charlatans til The Stone Roses, med Happy Mondays
Daniel Avery – «Tremor» (Domino Records, 2025) Her møtes shoegaze, industrial, trip-hop, ambient, techno, støypoesi og eufori i et ellevilt lydunivers. Daniel Avery skaper rom der stillhet og støy får puste side om side, og på «Tremor» virker det som han endelig
The Barr Brothers – «Let It Hiss» (Secret City Records, 2025) Etter åtte år i stillhet sender brødrene et passende sus fra Montréal. Det er noe med måten The Barr Brothers formidler på. Der mange ville skrudd av forsterkeren for å slippe
Madi Diaz – «Fatal Optimist» (ANTI-, 2025) Noen album føles som tidevann der de drar deg sakte inn og ut av stemninger. Madi Diaz skriver ikke låter for å overleve brudd. Hun skriver for å forstå seg selv gjennom dem. Med «Fatal
The Last Dinner Party – «From The Pyre» (Island Records, 2025) Levende og teatralsk fra den britiske art pop-kvintetten. I en ordentlig salig blanding av skuespill, sakramenter, overtro, anakronisme og passe pompøs baroque pop dyppet i alt fra glamrock til kunstnerisk popmusikk
Richard Ashcroft – «Lovin’ You» (Virgin Music Group, 2025) Snill skive preget av varme snarere enn energi. Det er lenge siden Richard Ashcroft skred nonchalant av gårde med de etter hvert så gjenkjennelige strykerne fra «Bitter Sweet Symphony» svevende rundt vokalen. Da
Alison Goldfrapp – «Flux (A.G. Records, 2025) Sololøpet fortsetter med elektronisk pop, men tross flere fine melodier er dette veldig trygt. Kanskje for trygt. Alison Goldfrapp, som mange husker fra 25 år tilbake da debutskiva «Felt Mountain» kom, er ute med et
