The Kyle December – «I’m A Decadent» (The Kyle December, 2026) Selv om volumet er dempet beholdes rockens rastløshet. Dette er en form for mørk folkrock hvor 90-tallsnerven merkes. Vi måtte jobbe litt ekstra da italieneren Stefano D’Angelo fra Penne i Abruzzo
Twisted Teens – «Florida Water Blues» (Going Underground Records, 2026) Kunsten å vrenge amerikanske røtter ut av fasong med punk, garasjerock, country og skakke lyder. Twisted Teens høres ut som gammel amerikansk roots-musikk som har havnet på feil fest, for hva i
Erykah Badu & The Alchemist – «Before The World Blows» (Control FREAQ Records/Young, 2026) Dronningen av neo-soul er tilbake med sin sedvanlige miks av jazz og soul og skjeve beats mens verden vakler. Seksten år etter hennes forrige ordinære studioalbum er Erykah
Interpol – «This Mirror Weighs A Ton» (Partisan, 2026) På album nummer åtte finner New York-veteranene endelig nye lyder i post-punkens tegn. Etter snart et kvart århundre med albumutgivelser har jakten på nye spor i Interpols musikk tidvis krevd godt detektivarbeid. På
Kåre Indrehus – «Endelig Svar Avgitt» (Apollon Records, 2026) Sunnmøringen fortsetter å gjøre små hverdagslige merkverdigheter til artig fortellerkunst. Neste år har Kåre Indrehus tiårsjubileum som plateartist. Plateartist er vel et ganske utdatert ord, for nå gjelder strømmetjenester selv om det fortsatt
The Afghan Whigs – «Soft Control» (Royal Cream/BMG, 2026) Førti år etter starten blandes gammelt mørke med soul og andre krumspring. Greg Dulli og John Curley nekter tilsynelatende å bli gamle. Førti år etter at The Afghan Whigs ble dannet i Cincinnati,
Panda Bear & Sonic Boom – «A ? Of WHEN» (Domino Recording Co., 2026) Panda Bear og Sonic Boom byr på et rikt og melodisk psykedelisk univers, men lar eksperimentlysten løpe litt for fritt. Det finnes mer opplagte kombinasjoner enn harpe, steelpan,
Phoebe Bridgers – «Lost Weekend» (Dead Oceans, 2026) Sorg, kjærlighet og nye muligheter møtes på Phoebe Bridgers’ mest personlige og musikalsk vågale album til nå. Seks år er jo en stund mellom to soloalbum, men Phoebe Bridgers har definitivt ikke sittet stille
Robyn Hitchcock – «The Confuser» (Tiny Ghost Records, 2026) Dette kunne nesten vært den tapte oppfølgeren til en 46 år gammel skive, for her kombineres powerpop og britisk melodikunst med en vitalitet som trosser både alder og tid. Noen artister virker nærmest
The Durutti Column – «Renascent» (London Records, 2026) The Durutti Column vender tilbake med et album som forener skjør skjønnhet, varme og en helt egen musikalsk signatur. Da punken eksploderte i Storbritannia mot slutten av 1970-tallet, var det få som forestilte seg
