Interpol – «Take You On A Cruise»
(Matador Records, 2004)
New York-bandet Interpol hadde allerede markert seg som asfaltjungelens nye arkitekter da de i 2004 la ut på et sonisk nattskift som ble til albumet «Antics». De seilte videre på debutskiva «Turn On The Bright Lights» som hadde gjort dem til 2000-tallets uoffisielle arvtakere av post-punk-nerven The Chameleons og Joy Division etterlot seg i Englands Manchester førti år tidligere. Men der debuten var kjølig urban noir med fokus på skyggene mellom høyhusene, kom «Antics» med en mer forførende glød. Det var som om bandet trakk fra gardinene i de mørklagte bygningene og lot litt lys, riktignok kunstig neonlys, presse seg inn. Midt i denne nye balansen mellom kulde og varme kom den fantastiske post-punk-kledte låta «Take You On A Cruise» smygende elegant inn i øret med en faretruende spenning som bare Interpol for tjue år siden kunne få til.
Lyden av gradvise framstøt beveger seg sakte framover, og Daniel Kesslers gitarer tegner tynne lysstriper gjennom tåka, mens Carlos Denglers bass snor seg fram med en eleganse som sender tankene til Peter Hooks signatur i New Orders mest melankolske øyeblikk. Sam Fogarinos trommer driver skuta stødig videre hvor hver takt i maskinrommet nekter å stoppe. Og så er det den filosofiske frontfiguren Paul Banks, da. Vokalen hans navigerer seg gjennom mørket mens instrumentenes fascinerende samspill sakte tar oss med på en metaforisk cruise der en verdensvant type forsøker å sjekke opp en cocktail-servitør. Den forsøksvise forføringen merkes gjennom en metallisk og snikende stemning som varsler fare. Likevel er det noe særdeles tiltrekkende ved låta, og når kursen, billedlig, settes mot Norge mot slutten av låta, er det bare å nyte tonene av: «oh, my love, we’re sailing to Norway».
Låta handler altså ikke om ferie på havet. Reisen er snarere en jakt drevet av begjær og hvor man blir med videre selv når forløpet føles som en langsom kollisjon man ikke makter å avverge. Et feiltrinn pakket inn som et eventyr, vel vitende om at natta skjuler det meste. «Take You On A Cruise» trekkes bare sakte inn mot rekka, lar deg se byens lys bli mindre og mindre, og minner om at noen reiser er mest pikante når du ikke ser hva som venter der ute. Dette er Interpol på sitt mest suggererende, og en av grunnene til at både albumet «Antics» og noe undervurderte «Take You On A Cruise» står igjen som beviser på at bandet kunne utvikle seg uten å miste det elektriske mørket som gjorde dem uimotståelige i utgangspunktet.