Hal – «What A Lovely Dance»
(Rough Trade, 2005)
«What A Lovely Dance» åpner debutalbumet til irske Hal med en varme som skiller dem fra flere av samtidens mer kantete indierock-band. Låta bygger på god melodi som kles opp med strykere, pedal steel og små musikalske detaljer som gir dybde uten å overdrive. Dette er svært melodiøs poprock som holder seg på bakken, men som har nok løft i arrangementet til at mye av lydbildet synes å åpne seg likevel. Medlemmene i Hal, brødrene Dave og Paul Allen på vokaler, gitar og bass, keyboardist Stephen O’Brien og trommeslager Paul Hogan (nei, ikke han australske krokodillefilmmannen) hentet inspirasjon fra det melodiske indie-landskapet som gjaldt etter millenniumskiftet, og laget en nokså pen skive som kom ut 2005.
Man kan trekke linjer til The Magic Numbers og deres fokus på harmonier, og kanskje sågar The Thrills. Samtidig finnes det en liten psykedelisk nerve i gitarene som gir assosiasjoner til The Coral, men Hal lar alltid melodien være den dominerende faktoren. Albumet låta er hentet fra, er helhetlig bygget rundt denne ideen om god låtskriving i sentrum, med arrangementer som støtter oppunder flytende vers, smarte overganger, fengende refrenger og catchy hooks. «What A Lovely Dance» viser ganske godt at selv om bandets musikk skal være tilgjengelig, skal den ikke virke lettvint. Dette er melodiøst, men ikke så sukkersøtt at Karius og Baktus bygger landsby inni gapet når det synger ut sine trillende toner.
At låta aldri ble en stor hit kan skyldes nye konkurrenter som poppet opp tidlig på 2000-tallet, særlig i nærområdene i, og rundt øyrikene i vest, samtidig som flere av de gamle traverne fra 90-tallets indiepop-scene fortsatt hadde noe å fare med. Likevel blir «What A Lovely Dance» normalt værende hos folk som oppdager denne lille perlen, for på samme måte som dublinerne i Hal, trives de aller fleste lyttere med harmonisk låtsnekkeri som bærende kraft. I bunn og grunn viser låta at en mindre profilert gruppe er i stand til å lage musikk som fint kan sidestilles med etablerte artister. «What A Lovely Dance» er, uansett grad av kommersiell suksess, en låt som holder seg godt. Den tilbyr virkelig et pop-vennlig øre glede, og den gir en liten påminnelse om at noen av de beste øyeblikkene i indiepopen ligger i spilleglede.