Frank Zappa – «Uncle Remus» (DiscReet Records, 1974) Midt i Frank Zappas ofte sarkastiske og musikalsk akrobatiske univers ligger «Uncle Remus» som en låt til ettertanke. Her skrur Zappa ned ironien og lar alvor og empati få taleplass. Låta gir stemme til
Yo La Tengo – «Is That Enough» (Matador Records, 2013) Yo La Tengo har gjennom flere tiår perfeksjonert kunsten å si mye med lite, og «Is That Enough» er et av deres mest konsentrerte uttrykkene for nettopp dette. Låta åpner albumet «Fade»
Xmal Deutschland – «Drowned You» (Metronome Records, 1989) Xmal Deutschland var ikke et typisk goth-band selv om de ofte ble plassert der. De vokste fram i et musikkmiljø i Hamburg tidlig på 80-tallet der punkens nerve møtte kunstrock og europeisk kjølighet. Med
Amy Winehouse – «He Can Only HoldHer» (Island Records, 2006) Når Amy Winehouse synger «He Can Only Hold Her», høres det ut som ettertenksomhet der innrømmelsen har inntruffet lenge før stemmen former ordene. Låta ligger litt i skyggen av de mest ikoniske
The Velvet Underground – «Sweet Jane» (Atlantic Records, 1970) I 1973 slapp amerikanske The Velvet Underground singelen «Sweet Jane», tre år etter den opprinnelige versjonen på albumet «Loaded». Etter å ha operert som et band i skyggene av New Yorks undergrunn, leverte
Ultravox – «Lament» (Chrysalis Records, 1984) Ultravox var allerede et etablert navn i den britiske synth– og new wave-bevegelsen da de slapp «Lament», både som single og album i 1984. Konstellasjonen som ti år tidligere kalte seg Tiger Lily byttet bandnavnet til
10,000 Maniacs – «You Happy Puppet» (Elektra Records, 1989) Det amerikanske bandet 10,000 Maniacs slapp albumet «Blind Man’s Zoo» i 1989 som en tydelig videreføring, men også en skjerping av uttrykket de hadde etablert på gjennombruddsskiva «In My Tribe» to år tidligere.
The Stone Roses – «Love Spreads» (Silvertone Records, 1994) Da The Stone Roses i 1994 lot «Love Spreads» åpne «Second Coming», var det som å trekke en tjukk, mørk strek under alt bandet hadde vært kjent for fram til da. Den selvtitulerte
Kenny Rogers & The First Edition – «Just Dropped In (To See What Condition My Condition Was In)» (Reprise Records, 1968) Før Kenny Rogers ble selve arketypen på den skjeggete country-crooneren med varme livsråd og enda varmere refrenger, befant han seg midt
Queensrÿche – «Silent Lucidity» (EMI America, 1990) Det finnes øyeblikk der metal-band våger å senke tempoet så drastisk at selve stillheten blir bærende. «Silent Lucidity» er et slikt øyeblikk. Da Queensrÿche slapp låta som en sentral del av albumet «Empire», hadde amerikanerne
