Ezra Furman – «Goodbye Small Head» (Bella Union, 2025) Ms. Ezra Furman gjenoppstår med et mørkt og ærlig album om transformasjon, raseri og forsoning. Amerikanske Ezra Furman må være en av de mer uforutsigbare stemmene på 2000-tallet. Dette er en artist som
Peter Murphy – «Silver Shade» (Metropolis Records, 2025) Mørkt album fra en stemme som har sunget fra skyggene i over fire tiår. Den sagnomsuste vokalisten som i sin tid definerte gotisk rock som frontfigur i Bauhaus, vender tilbake med skiva «Silver Shade».
Black Country, New Road – «Forever Howlong» (Ninja Tune, 2025) Den engelske sekstetten har gjort et nytt veivalg, men det var en dyd av nødvendighet. Denne klassisk skolerte gjengen av et alternativband fra Cambridge, kom seilende inn på musikkscenen for noen år
Destroyer – «Dan’s Boogie» (Merge Records, 2025) Dan Bejar viser at låtskrivingen ikke forsvant ut i tåka med forrige utgivelse. Canadiske Dan Bejar har i omtrent tre tiår vært på indie-scenen med sitt eget prosjekt Destroyer, og med andre venner fra Vancouver,
My Morning Jacket – «Is» (ATO Records, 2025) Dette albumet viser hvor engasjerende og tidløs alternativ rock kan være. My Morning Jacket har gjennom flere tiår underholdt og forundret lyttere med sin fine blanding av alternativ country og psykedelisk og artsy poprock
Franz Ferdinand – «The Human Fear» (Domino, 2025) Det som bør bekymre med denne utgivelsen, er varigheten og den variable kvaliteten. Det skotske indierockbandet Franz Ferdinand ble, som så mange andre band fra Skottland, dannet i den kulturelle smeltedigelen Glasgow. Gjennom sin
The Blue Aeroplanes – «Swagger» (Ensign/Chrysalis, 1990) I påvente av at musikkåret 2025 skal starte for alvor, trekker vi fram denne gamle godbiten. I 1981 dannet brødrene Gerard og John Langley Bristol-bandet The Blue Aeroplanes sammen med Wojtek Dmochowski, og har siden
Årets julekalender har en ny vri enn foregående år. Tidligere valgte vi ut albumer vi mente volumknappen burde vris til 11, eller skiver fra spesifikke årstall vi mente det kom en rekke godbiter i ulike sjangere. I år har vi tatt for
Nick Cave – «Fifteen Feet of Pure White Snow» (Mute Records, 2001) Denne låta fra det ellevte albumet «No More Shall We Part», er et perfekt eksempel på australske Nick Caves evne til å veve sammen mørk lyrikk og melodiske landskaper. Albumet
David Bowie – «Five Years» (RCA, 1972) Denne musikalske dommedagsprofetien åpner David Bowies mesterverk «The Rise And Fall Of Ziggy Stardust And The Spiders From Mars» fra 1972. Her inviterer Bowie oss inn i det dystopiske universet til sitt alter ego Ziggy
