They Might Be Giants – «The World Is to Dig» (Idlewild, 2026) Poenget er ikke å skalke dører og vinduer, men heller å slippe enda flere ideer inn. Det finnes band som etter fire tiår begynner å rydde i uttrykket sitt, og
Anna Calvi – «Is This All There Is?» (Domino, 2026) Fire alternative duetter som kunstnerisk eksperiment, men vrient å finne retningen. Selv om engelske Anna Calvi i dag, i hvert fall når hun driver med art-pop, minner om Meghan Remy i U.S.
Hen Ogledd – «Discombobulated» (Domino Recording Company, 2026) Utfordrer lytteren med lange komposisjoner, walisisk språk og et lydbilde som nekter å stå stille. Bare noen uker etter at han donalden over dammen snakket om det hemmelige våpenet discombobulator i forbindelse med aksjonen
Volum11 ønsker godt nyttår, og presenterer her 50 album fra året som har gått. Klikk på bildet eller her. Spillelisten under inneholder enda flere artister og gode låter som kom ut i 2025.
The Velvet Underground – «Sweet Jane» (Atlantic Records, 1970) I 1973 slapp amerikanske The Velvet Underground singelen «Sweet Jane», tre år etter den opprinnelige versjonen på albumet «Loaded». Etter å ha operert som et band i skyggene av New Yorks undergrunn, leverte
Florence + The Machine – «Everybody Scream» (Polydor / Republic, 2025) Et album med et rituelt rop om å leve videre. Florence Welch bruker stemmen sin som et instrument av både kraft og sårbarhet, og på «Everybody Scream» bruker hun den, tross
The Last Dinner Party – «From The Pyre» (Island Records, 2025) Levende og teatralsk fra den britiske art pop-kvintetten. I en ordentlig salig blanding av skuespill, sakramenter, overtro, anakronisme og passe pompøs baroque pop dyppet i alt fra glamrock til kunstnerisk popmusikk
Geese – «Getting Killed» (Partisan Records, 2025) NY-kvartetten smelter sammen rockens kaoselementer til en forunderlig fiks helhet. Med sitt tredje album på Partisan Records og det fjerde totalt siden oppstarten i 2016, har New York-bandet Geese hatt en interessant utvikling med eklektiske
Deftones – «Private Music» (Reprise Records, 2025) 30 år etter debuten er det fortsatt overraskende godt driv i gjengen fra California. Som de fleste post- og nu-metal-band navigerer Deftones normalt mellom det brutale og melodiøse, og med «Private Music» fortsetter de
David Byrne – «Who Is The Sky?» (Matador, 2025) Talking Heads-nestoren viser at han fortsatt er en av popens mest gøyale og uforutsigbare skikkelser. Etter sju års pause vender David Byrne tilbake med et album som veksler mellom det bisarre og det
