The Durutti Column – «Renascent» (London Records, 2026) The Durutti Column vender tilbake med et album som forener skjør skjønnhet, varme og en helt egen musikalsk signatur. Da punken eksploderte i Storbritannia mot slutten av 1970-tallet, var det få som forestilte seg
Yard Act – «You’re Gonna Need A Little Music» (Republic Records, 2026) Tre album på fire år har gjort Leeds’ skarpe observatører til et band som stadig utvider sitt musikalske univers. Ikke alle band klarer å fornye seg uten å miste særpreget
Aldous Harding – «Train On The Island» (4AD, 2026) Kiwien raffinerer eget språk på et album som forvirrer, fascinerer og gradvis forplikter lytteren til å si yay. Selvsagt heter hun egentlig ikke Aldous. Bak navnet skjuler det seg Hannah Sian Topp fra
They Might Be Giants – «The World Is to Dig» (Idlewild, 2026) Poenget er ikke å skalke dører og vinduer, men heller å slippe enda flere ideer inn. Det finnes band som etter fire tiår begynner å rydde i uttrykket sitt, og
Anna Calvi – «Is This All There Is?» (Domino, 2026) Fire alternative duetter som kunstnerisk eksperiment, men vrient å finne retningen. Selv om engelske Anna Calvi i dag, i hvert fall når hun driver med art-pop, minner om Meghan Remy i U.S.
Hen Ogledd – «Discombobulated» (Domino Recording Company, 2026) Utfordrer lytteren med lange komposisjoner, walisisk språk og et lydbilde som nekter å stå stille. Bare noen uker etter at han donalden over dammen snakket om det hemmelige våpenet discombobulator i forbindelse med aksjonen
Volum11 ønsker godt nyttår, og presenterer her 50 album fra året som har gått. Klikk på bildet eller her. Spillelisten under inneholder enda flere artister og gode låter som kom ut i 2025.
The Velvet Underground – «Sweet Jane» (Atlantic Records, 1970) I 1973 slapp amerikanske The Velvet Underground singelen «Sweet Jane», tre år etter den opprinnelige versjonen på albumet «Loaded». Etter å ha operert som et band i skyggene av New Yorks undergrunn, leverte
Florence + The Machine – «Everybody Scream» (Polydor / Republic, 2025) Et album med et rituelt rop om å leve videre. Florence Welch bruker stemmen sin som et instrument av både kraft og sårbarhet, og på «Everybody Scream» bruker hun den, tross
The Last Dinner Party – «From The Pyre» (Island Records, 2025) Levende og teatralsk fra den britiske art pop-kvintetten. I en ordentlig salig blanding av skuespill, sakramenter, overtro, anakronisme og passe pompøs baroque pop dyppet i alt fra glamrock til kunstnerisk popmusikk
