Lys i mørket

Glasgow er byen som har fostret indie-band på løpende bånd. Herfra kommer travere som Belle & Sebastian, Teenage Fanclub, Primal Scream, Franz Ferdinand, Mogwai, Travis og Lloyd Cole & The Commotions. Også Camera Obscura, da. Dette er nok et bra band med relativt lang fartstid fra nettopp denne byen. Skottene med mørkeromnavnet så lyset i 1996, og de har vært en del av den britiske musikkscenen siden den gang. Riktignok albumdebuterte de ikke før fem år senere. Det var nok likevel med utgivelsen «Let’s Get Out Of This Country» fem år etter der igjen, som blant annet inkluderte singelen «Lloyd, I’m Ready To Be Heartbroken», at Camera Obscura begynte å røre ordentlig på seg. Nevnte single kan tolkes som et lite svar til Lloyd Coles låt «Are You Ready To Be Heartbroken?» fra 1984, så her ga den fiktive forbindelsen til denne eldre låta Camera Obscura subtil drahjelp til egen markedsføring. I 2009 kom albumet «My Maudlin Career» med den glitrende popsingelen «French Navy». Med dette var bandets fundament solid forankret. Bandet rakk å utgi ett album til før de tok noen års ufrivillig pause da keyboardist Carey Lander, etter lengre tids sykdom, dessverre gikk bort i 2015.

Det er altså omtrent en dekade siden Camera Obscura var ute med et album, og selv om stemmen til Tracyanne Campbell har vært å høre i samarbeidet med Danny Coughlan på albumet «Tracyanne & Danny», og på duetten «When The Cynics Stare Back From The Wall» på fjorårets Belle & Sebastian-album «Late Developers», har det vært fint lite Camera Obscura å høre på lang tid. Muligens var det noe småtteri, men på ingen måte ikke et kobbel av låter før nå. «Look To The East, Look To The West» byr på elleve melodiøse indie-poplåter med Campbells fløyelsmyke stemme som signatur. Den distinkte stilen, som tidlig ble etablert, er på sett og vis ofte sammenliknet med Belle & Sebastians. Til tross for at Campbells tidligere kjæreste, Stuart Murdoch, fra nettopp dette bandet har en noe annen tilnærming til arrangementer samt corny og egenartete tekster, er det flere paralleller å finne av harmoniske melodier med melankolske temaer.

Årets Camera Obscura-utgivelse fortsetter i kjent stil, og singler som «Liberty Paint» og «We’re Gonna Make It In A Man’s World» presenterer bandets lydlandskap perfekt. Tracyanne Campbells karakteristiske vokal maler mykt som vanlig, og den nye keyboardisten og koristen Donna Maciocia bidrar fint. Campbell, som er kreditert samtlige låter, skrev sistnevnte låt med Maciocia, og her peker de to damene tydelig i retning av behandlingen middelaldrende kvinner opplever i musikkbransjen. Låta ble opprinnelig skrevet til Margaret Salmons film «Icarus (After Amelia)» fra 2021. Salmon fikk i ettertid oppdraget om å fotografere motivet for albumcoveret til «Look To The East, Look To The West». Skiva skal visstnok være inspirert av bandets opptreden i 2019 foran rundt 2000 publikummere på den flytende festivalen Boaty Weekender. Dette var et middelhavscruise arrangert av Belle & Sebastian, hvor noen av Glasgow-bandene som er nevnt innledningsvis også deltok. Totalopplevelsen på båten Norwegian Pearl hjalp Camera Obscura å komme tilbake på sporet av sin tapte tid.

Med «Look To The East, Look To The West» får vi være med i et nytt kapittel på bandets musikalske omseiling. Selve musikkformelen er, om ikke nøyaktig samme som tidligere, så ganske tett opptil, gamle triks. Camera Obscura snekrer låter med varme, og de kan få selv hjerte-og-smerte-låter til å høres koselige ut. Det fungerer garantert veldig godt for både nye og gamle lyttere. «The Light Nights», «Big Love» og «Pop Goes Pop» er slike eksempler, med rytmikk som spenner seg fra visping til hyggetromming, og med country-aktige slidegitarer ett sted og småkaribiske toner eller Hammond-orgellyder andre steder. Tittelsporet er for øvrig en skikkelig perle, for her benytter bandet seg av akkurat de rette ingrediensene man trenger for å kunne lage trivelig popmusikk.

«Look To The East, Look To The West» representerer ikke bare et tilbakeblikk, men også et steg mot framtiden. Etter en lang pause preget av ettertanke, har bandet gjort sitt comeback med et album som balanserer mellom sorg og håp, og som reflekterer over livets kompleksiteter. Med sin luftige popmusikk, synliggjøres Camera Obscuras tilbakekomst i kjent terreng. Kjent er også produsent Jari Haapalainen som sågar var studiosjef på bandets godskiver fra 15-20 år tilbake. Årets comeback er velkomment, men om du begynner å kjenne på en forutsigbarhet etter halvspilt tid av de tre kvarterene skiva varer, er du nok ikke helt alene om det. Og det kan hende at Tracyanne Campbells svært gjenkjennelige vokal setter et såpass kraftig stempel at den nærmest overskygger variablene i lydbildet. Klarer du derimot å se (høre) bort fra dette, er «Look To The East, Look To The West» en pen popskive som kan snurres en del inn mot sommeren.