The Essex Green – «Our Lady In Havana» (Merge Records, 2003) Det finnes band som spiller på historien uten å slite den ut, og denne trioen, som møttes i Vermont og som etablerte seg som band i Brooklyn på slutten av 90-tallet,
Nick Drake – «Northern Sky» (Island Records, 1970) Engelske Nick Drake var en ung mann som skrev seg inn musikkhistorien på ytterst lavmælt vis med sin visesang full av undring og kjærlighet. I en verden som, allerede i 1970, forventet at artister
Midlake – «A Bridge To Far» (Bella Union, 2025) Fredelig formidling, men mer levende enn først antatt. Amerikanske Midlake lar sin indiefolk-musikk tre fram i ulike lydlandskaper. Noen ganger kan man dra paralleller til My Morning Jacket og Band Of Horses, og
Mavis Staples – «Sad And Beautiful World» (ANTI-, 2025) Med et helt livs deltakelse innen amerikansk musikk, synger soul-legenden fortsatt med ro og styrke. Mavis Staples synger ikke som et menneske som kom inn ramlende i musikken; hun synger som en artist
The Barr Brothers – «Let It Hiss» (Secret City Records, 2025) Etter åtte år i stillhet sender brødrene et passende sus fra Montréal. Det er noe med måten The Barr Brothers formidler på. Der mange ville skrudd av forsterkeren for å slippe
Madi Diaz – «Fatal Optimist» (ANTI-, 2025) Noen album føles som tidevann der de drar deg sakte inn og ut av stemninger. Madi Diaz skriver ikke låter for å overleve brudd. Hun skriver for å forstå seg selv gjennom dem. Med «Fatal
Jeff Tweedy – «Twilight Override» (dBpm Records, 2025) Jeff Tweedy går helt koko med et trippelalbum, men det er fint, da. Wilco-sjefen har i flere tiår stått som en urokkelig skikkelse i amerikansk musikk med sin melodiøse visepregete indierock. Både som frontfigur
Ambrosius – «Qualia» (Alizra Shaban Records, 2025) Den vanskelige andreskiva er fortsatt musikk som bør oppleves, og ikke bare analyseres på papiret. Ambrosius har på kort tid utviklet seg til å bli et av de mer interessante tilskuddene på den norske alternativscenen.
Neko Case – «Neon Grey Midnight Green» (ANTI- Records, 2025) Neko styrer hele showet der natur og fellesskap smeltes sammen i et egenprodusert uttrykk. Man vet ikke alltid helt hva man får av amerikanske Neko Richelle Case, for denne erfarne dama har
Sydney Minsky Sargeant – «Lunga» (Domino, 2025) Fra industriell energi til introvert pustepause, men fortsatt ganske dunkelt. Denne karen liker hamskifter. Som frontfigur i Working Men’s Club ble han kjent som drivkraften i bandet som, med mørk industriell electronica og post-punk-energi, plasserte
