The Kyle December – «I’m A Decadent» (The Kyle December, 2026) Selv om volumet er dempet beholdes rockens rastløshet. Dette er en form for mørk folkrock hvor 90-tallsnerven merkes. Vi måtte jobbe litt ekstra da italieneren Stefano D’Angelo fra Penne i Abruzzo
Kåre Indrehus – «Endelig Svar Avgitt» (Apollon Records, 2026) Sunnmøringen fortsetter å gjøre små hverdagslige merkverdigheter til artig fortellerkunst. Neste år har Kåre Indrehus tiårsjubileum som plateartist. Plateartist er vel et ganske utdatert ord, for nå gjelder strømmetjenester selv om det fortsatt
Phoebe Bridgers – «Lost Weekend» (Dead Oceans, 2026) Sorg, kjærlighet og nye muligheter møtes på Phoebe Bridgers’ mest personlige og musikalsk vågale album til nå. Seks år er jo en stund mellom to soloalbum, men Phoebe Bridgers har definitivt ikke sittet stille
Kurt Vile – «Philadelphia’s Been Good To Me» (Verve Records, 2026) Med varme gitarer og et skarpt blikk for hverdagen samler han trådene fra en omtrent tjue år lang solokarriere. Kurt Samuel Vile har aldri vært typen som løper etter trender. Mens
Kevin Morby – «Little Wide Open» (Dead Oceans, 2026) Temaer om åpen himmel, lange veier og mennesker på vei mellom fortid og framtid samles i én sammenhengende fortelling. Noen album høres ut som de er skrevet ved et kjøkkenbord. Andre høres ut
Sean Solomon – «The World Is Not Good Enough» (ANTI-Records, 2026) Ideen om at kunst fortsatt kan føre til mellommenneskelig kontakt og global samhandling. Det begynner med en tittel som høres ut som en liten protest mot virkeligheten. Sean Solomons debutalbum «The
Aldous Harding – «Train On The Island» (4AD, 2026) Kiwien raffinerer eget språk på et album som forvirrer, fascinerer og gradvis forplikter lytteren til å si yay. Selvsagt heter hun egentlig ikke Aldous. Bak navnet skjuler det seg Hannah Sian Topp fra
Butler, Blake & Grant – «Murmurs» (355 Recordings, 2026) Tre gamle travere møtes og kler eldre låter nakne. Det hele begynte visstnok med at de tre låtskriverne Bernard Butler, Norman Blake og James Grant, hver med sin ganske så innholdsrike historie, ble
Bonnie ‘Prince’ Billy – «We Are Together Again» (Domino Recording Company/No Quarter Records, 2026) Det er kraft i det lavmælte, men grensen for hvor lavmælt alt skal være etter 31 album er egentlig nådd. Bonnie ‘Prince’ Billy, eller Joseph Will Oldham, som
Iron & Wine – «Hen’s Teeth» (Sub Pop, 2026) En strålende videreføring med tydelige referanser til folk, jazz og en anelse inspirasjon av tropicália. Etter flere år med skrivesperre materialiserte det seg i 2024 plutselig to skiver på kort tid. Den første
