Butler, Blake & Grant – «Murmurs» (355 Recordings, 2026) Tre gamle travere møtes og kler eldre låter nakne. Det hele begynte visstnok med at de tre låtskriverne Bernard Butler, Norman Blake og James Grant, hver med sin ganske så innholdsrike historie, ble
Bonnie ‘Prince’ Billy – «We Are Together Again» (Domino Recording Company/No Quarter Records, 2026) Det er kraft i det lavmælte, men grensen for hvor lavmælt alt skal være etter 31 album er egentlig nådd. Bonnie ‘Prince’ Billy, eller Joseph Will Oldham, som
Iron & Wine – «Hen’s Teeth» (Sub Pop, 2026) En strålende videreføring med tydelige referanser til folk, jazz og en anelse inspirasjon av tropicália. Etter flere år med skrivesperre materialiserte det seg i 2024 plutselig to skiver på kort tid. Den første
Hen Ogledd – «Discombobulated» (Domino Recording Company, 2026) Utfordrer lytteren med lange komposisjoner, walisisk språk og et lydbilde som nekter å stå stille. Bare noen uker etter at han donalden over dammen snakket om det hemmelige våpenet discombobulator i forbindelse med aksjonen
Buck Meek – «The Mirror» (4AD, 2026) Balansen mellom stabilitet og utforskning. Snart 39 år gamle Alexander Buckley «Buck» Meek, også kjent som artisten Buck Meek er ute med sitt fjerde soloalbum «The Mirror». Kanskje er han enda bedre kjent som medlem
Ratboys – «Singin’ To An Empty Chair» (New West Records, 2026) Helt fin indiefolk-palett uten de store høydene. «Singin’ To An Empty Chair» er indie-bandet Ratboys´ sjette album. Tross femten år som etablert band, har de vært et noe undervurdert navn innen
The Essex Green – «Our Lady In Havana» (Merge Records, 2003) Det finnes band som spiller på historien uten å slite den ut, og denne trioen, som møttes i Vermont og som etablerte seg som band i Brooklyn på slutten av 90-tallet,
Nick Drake – «Northern Sky» (Island Records, 1970) Engelske Nick Drake var en ung mann som skrev seg inn musikkhistorien på ytterst lavmælt vis med sin visesang full av undring og kjærlighet. I en verden som, allerede i 1970, forventet at artister
Midlake – «A Bridge To Far» (Bella Union, 2025) Fredelig formidling, men mer levende enn først antatt. Amerikanske Midlake lar sin indiefolk-musikk tre fram i ulike lydlandskaper. Noen ganger kan man dra paralleller til My Morning Jacket og Band Of Horses, og
Mavis Staples – «Sad And Beautiful World» (ANTI-, 2025) Med et helt livs deltakelse innen amerikansk musikk, synger soul-legenden fortsatt med ro og styrke. Mavis Staples synger ikke som et menneske som kom inn ramlende i musikken; hun synger som en artist
