King Tuff – «Smalltown Stardust»
(Sub Pop)
Kyle Thomas, alias King Tuff, har et mer rufsete ytre enn musikken hans tilsier, men totalpakka av folkrock og powerpop funker som bare det.
Skinnet bedrar når denne amerikanske rockeren starter sin siste musikalske reise med albumet «Smalltown Stardust». Fra 2006 til nå har King Tuff seks utgivelser på samvittigheten, og bandet hans har turnert jevnlig i Europa, USA og Australia de siste ti årene. I tillegg til egne prosjekter, har Kyle Thomas andre aktiviteter å henge fingrene i. Han er vokalist og gitarist i det passe psykedeliske stoner rock-bandet Witch, hvor blant annet en viss J Mascis fra Dinosaur Jr. er trommehamrende medgründer, og i engere kretser assosieres King Tuff som oftest med garasjerockeren Ty Segall. Årsaken er dog litt snål. Rett nok var han med i Segalls backingband kalt The Muggers, som oppsto i kjølvannet av sistnevntes studioalbum «Emotional Mugger» fra 2016, men King Tuff er ikke Segalls skygge og følgesvenn overalt. King Tuff er først og fremst sin egen herre.
Med «Smalltown Stardust» har King Tuff laget en ellevespors alternativ folkrock-skive med myk vokal og pene harmonier. Rimelig greit hjulpet av den kule indie-multikunstneren Sasami Ashworth, har han skapt en finfin langspiller som vokser for hver gjennomlytting. Jo, seriøst. Den gjør det. For når den musikkulære treenigheten Matthew Sweet, Young Guv og Brendan Benson imaginært smeltes sammen til ett konsept; da ender du opp med noe i King Tuff-gata anno 2023. Sjekk ut «Tell Me» og «The Bandits Of Blue Sky» og motbevis påstanden.
Albumet, som delvis skal være en hyllest til Kyle Thomas’ hjemby i Vermont, starter med indiepop-skjønne «Love Letters To Plants», og fortsetter deretter med «How I Love». Denne kunne like gjerne vært en Handsome Jack-låt. To søtsaker som legger ut en rød løper for kommende låter. At «A Meditation» på under ett minutt kommer som spor nummer tre, er egentlig unødvendig. Man trenger ikke pustepauser så tidlig (eller i det hele tatt), med mindre man blir bergtatt. Musikken er tipptopp, men lista må nok ligge enda høyere om man skal bli helt utslått.
Når «Portrait Of God» svinger i gang med litt god og gammel trallerock à la 70-tallet, er det bare kos å spore. «Rock River» er for så vidt skåret over samme lest. Dette er feelgood for alle retrorock-suckere. Tittelsporet og «Pebbles In A Stream» er stilmessig mer i singer/songwriter-landskapet til Elliott Smith. Implisitt betyr dette veldig fine saker. De to siste låtene «Always Find Me» og «The Wheel» svøper albumet inn i en folkrock-avslutning hvor duoen Thomas/Ashworth viser hvor godt de fungerer sammen.
«Smalltown Stardust» er resultat av et velfungerende samarbeid der Ashworth bidrar i både låtskriving og produksjon. Hennes mange talenter gjenspeiles i lydbildet hvor hun, praktisk talt, håndterer strenger og tangenter. Sammen har Kyle Thomas og Sasami Ashworth laget en varm og melodiøs plate som i prinsippet er noe ganske annet enn det King Tuff en gang i tiden startet som. Vil du ha mer scruffy lyd, bør du ta en reise bakover i tid og sjekke ut back-katalogen, eller rett og slett snuse litt på de andre prosjektene denne kreative fyren er involvert i. Liker du det derimot lekent, lett og lunt, er det bare å snurre i gang «Smalltown Stardust».
