Lizzy McAlpine – «Older» (RCA, 2024) Savner du nyheter fra Phoebe og Billie? Hils på Lizzy, da vel. Det er så mange indiefolk-jenter her i verden, og for fire år siden dukket en 20-årig sanger og låtskriver fra Philadelphia opp på radaren.
Khruangbin – «A La Sala» (Dead Oceans, 2024) Texansk hammock-driven delivery. Chill-favorittene fra Houston er ute med sitt fjerde studioalbum, «A La Sala», som ifølge bassist Laura Lee Ochoa var noe hun ropte hjemme som barn i de tilfellene hun ville få
The Black Keys – «Ohio Players» (Nonesuch, 2024) Relativt uforandret lydbilde fra Akron-karene, men det hjelper å ha med seg gode venner. Ohio-duoen The Black Keys er tilbake med nok et melodiøst indierock-album med garage– og bluesrock-fundament. Dan Auerbach og Patrick Carney
The Libertines – «All Quiet On The Eastern Esplanade» (Casablanca/Republic, 2024) Våre gamle garasjepunkrock-venner fra øyriket i vest, har samlet kreftene og skapt en ordentlig godskive. The Libertines, som ble dannet i London i 1997 med Carl Barât og Pete Doherty i
Ed Harcourt – «El Magnifico» (Deathless Recordings, 2024) Bra, men ikke magnifique. Ed Harcourt er den talentfulle, pianospillende engelskmannen som nå har gitt ut ti album siden 2001. Med sitt absolutt strålende «Here Be Monsters», hvor gullsingler som «Something In My Eye»,
Droughts – «Lore» (Beg, Steal Or Borrow, 2024) Trodde du alle fra Nashville drev med country? Hva med litt alternativ western? Ukjente Droughts fra Nashville kommer sterkt ut av startblokka med dette spennende debutalbumet. Miksen av tyngre riff og pop-pregede låter, gjør
The High Llamas – «Hey Panda» (Drag City, 2024) Musikalsk eventyrpose hvor innholdet stort sett er søtt, men sært. Har du lyst på en annerledes musikalsk reise, skal du sjekke ut London-bandet The High Llamas anført av den irsk-engelske «kapellmesteren» Sean O’Hagan.
Elbow – «Audio Vertigo» (Polydor, 2024) Ett av Burys beste band balanserer mellom en rekke stilarter og lydbilder. Og de gjør det med bravur. Engelske Elbow er ute med sitt tiende studioalbum, og skal man spille indierock i disse dager, bør man
Ride – «Interplay» (Wichita Recordings, 2024) Dette er ikke helt flatt, men det er heller ikke flatt jern. Oxford-bandet Ride hadde, med sin relativt snille shoegaze-stil, storhetstid på første halvdel av 90-tallet. Deres kosestøysvevende britpop-lyd menget seg med nyoppståtte samtidsband som Verve,
Waxahatchee – «Tigers Blood» (Anti Records, 2024) Alamabamas girlgenius slår til igjen. 35 år gamle Katie Crutchfield debuterte med sitt første Waxahatchee-album i 2012, og har med årets «Tigers Blood» til sammen utgitt seks skiver. Det nye albumet bygger videre på den
