Blondshell – «If You Asked For A Picture»
(Partisan Records, 2025)
Oppfølgeralbumet krever tålmodighet og tilstedeværelse.
Den Los Angeles-baserte indie-rockerens andre studioalbum er en skarp, men sårbar videreføring av reisen som begynte med den selvtitulerte debuten i 2023. Bak navnet Blondshell står Sabrina Teitelbaum, som i løpet av få år har vokst fra å være et talent i kulissene til å bli en tydeligere stemme innen den alternative rocken. Med røtter i New York og en dragning mot mørke og komplekse følelser, eksponerer hun enda mer av sine indre tanker om relasjoner, identitet og selvforståelse. Albumets tittel, «If You Asked For A Picture» henter inspirasjon fra Mary Olivers dikt «Dogfish» fra 1986, hvor Teitelbaum benytter poesien til å formidle mye som kan leses mellom linjene snarere enn som direkte informasjon.
«If You Asked For A Picture» består av 12 spor, og som på debutalbumet kretser det tematiske rundt jenters og kvinners plass i både personlige og samfunnsmessige forhold. Rent musikalsk befinner albumet seg i et krysningspunkt mellom 90-tallets grunge og 80-tallets alternative college-rock med passende indie-feeling. Dette er for så vidt ikke noe nytt, for foregående album er skåret over samme lest. Teitelbaum er dog blitt et par år eldre, og selv om hun ofte er nytenkende, er hun åpenbart også inspirert av rockehistoriens mange kreative grep. Det er likevel ingen tvil om at hun sitter i førersetet her. De fleste låtene maler bilder der eksistensielle spørsmål stilles, eller på annen måte framprovoserer en form for ubehag. For hvor går grensen mellom omsorg og selvutslettelse?
På denne skiva finnes også øyeblikk av humor og ironi, men som oftest er det med en grad av sårbarhet. Låter som «T&A» og «What’s Fair» er ganske sterke saker, sett fra ulike perspektiver. «T&A» tøyer begreper, og under overflaten lurer spørsmålet om hvorfor det aldri er de fine folka som liker å henge med hovedpersonen i fortellingen. Underforstått; hun har en tendens til å rote seg bort i feil folk som er mest opptatt av «tits and ass». På «What’s Fair» tar hun den praktisk talt helt ut når hun igjen, rimelig ublygt, skildrer en tenårings seksuelle opplevelser. Singelen «Events Of Fire» er også et eksempel på dette. «Model Rockets» som avslutter albumet, er melodisk behagelig, men kanskje med en litt for resignert vokal. Selv om Teitelbaum på ingen måte virker selvmedlidende, er det noe med å virke sliten og lei før det har gått tre tiår av livet. Det er hun nok ikke. Hun er mest i kampmodus.
Det at Blondshell veksler mellom det selvsikre og det usikre, gjør beretningene om unge menneskesinns problemstillinger troverdige. Teitelbaum, som vokste opp i Midtown Manhattan, speiler mye av egne opplevelser i tekstene, og det virker som den en gang så unge emo-kidden, Sabrina, selv banker på døra i ganske mange av disse låtene. «If You Asked For A Picture» er en følelsesladd utgivelse som krever noe mer av lytteren enn overfladisk lytting. Og selv om skiva mangler tydelige musikalske høydepunkter, oppleves tekstene som heftige portretter av en utleverende artist som også ønsker å rette søkelyset mot samfunnsutfordringer unge mennesker, og da særlig jenter, møter. Blondshell er modig og ærlig, noe som gjør at hennes stemme kan bli svært så betydningsfull i tiden som kommer.
