Hengekøye og headset

Khruangbin – «A La Sala»

(Dead Oceans, 2024)

Texansk hammock-driven delivery.

Chill-favorittene fra Houston er ute med sitt fjerde studioalbum, «A La Sala», som ifølge bassist Laura Lee Ochoa var noe hun ropte hjemme som barn i de tilfellene hun ville få oppmerksomhet og samle familien i stua. Sammen med gitarist Mark Speer og trommeslager Donald «DJ» Johnson Jr. utgjør hun bandet Khruangbin. Hvorfor trioen landet på nettopp dette spenstige bandnavnet, kan du lese om i en tidligere artikkel hvor vi også går litt dypere i materien om disse fascinerende texanernes musikalske miks av latinamerikanske, europeiske, orientalske og midtøstlige impulser med spansk- og engelskspråklige innslag. Deres blanding av soul, funk, surf og dub, skaper litt wah-wah og drømmende scener i solfylt landskap av pittoreske hus med hengekøyer og havutsikt.

De foregående albumene «The Universe Smiles Upon You», «Con Todo El Mundo» og «Mordechai» er behagelige lytteopplevelser. «A La Sala» er likeså, men det tar litt lengre tid å bli dus med denne skiva enn eksempelvis «Mordechai». Det kan også hende at årets utgivelse virker tammere fordi det har skjedd en del siden 2020. Fra foregående “selvstendige” studioalbum har Khruangbin hatt flere samarbeidsprosjekter hvor vokal har vært mer framtredende enn vanlig. På EP-ene «Texas Sun» og «Texas Moon» med Leon Bridges og, ikke minst, Khruangbins samarbeid med Vieux Farka Touré på albumet «Ali», males det eksepsjonelt elegante lydbilder. Bridges leverer lekker soul akkompagnert av Khruangbin, mens Mali-gitaristen og vokalisten Vieux Farka Touré skaper world music av ypperste klasse med konstellasjonens nytolkninger av, Tourés far, Ali Farka Touré sine sanger. Med dette som bakgrunn, har «A La Sala» litt å følge opp.

Når er det slik at Khruangbin selv hovedsakelig lager flytende bilder av instrumental karakter med enkelte vokale vendinger som trivelig nynning og soft spoken word innimellom. Derfor er det ikke så overraskende at de tolv låtene på «A La Sala» også forløper slik. Til å være såpass chill musikk, er det egentlig litt corny å uttrykke at det starter litt nølende med «Fifteen Fifty-Three» selv om det tar seg litt opp med «May Ninth». Om disse titlene refererer til spesifikke hendelser i 1553 eller 9. mai, er ikke godt si, så da blir det bare å holde fast ved tekstlinja på sistnevnte låta: «waiting for May to come», noe vi alle tidlig i april sannsynligvis er enige om.

I typisk Khruangbin-stil vrenger de altså ut en dato eller et årstall og lar oss bare lure på hva i all verden disse symboliserer. Dette er litt som «August Twelve» fra debutskiva og ultradeilige «August 10» fra «Con Todo El Mundo», men det spiller egentlig ingen trille, for når musikken gradvis tar seg opp med «Pon Pón», «Juegos Y Nubes» og kanskje spesielt «Hold Me Up (Thank You)». Da er det bare å tenne lanternene i den lune, fargerike bakgården din og nyte solnedgangen til det fulle. Akkurat denne låta virker som en indirekte oppfølger av låta «So We Won’t Forget» fra glitrende «Mordechai». Låtene er definitivt ikke like, men hvis du likevel forsøker å sammenlikne dem og lytter til de subtile nyansene i lydbildet, vil du skjønne hva jeg mener. «A Love International» er også en chill sak som sløyt groover seg gjennom drøye fire minutter med filmatiske scener.

«A La Sala» er nok ikke texanernes beste håndverk, men det er likevel et relativt godt album. Har du aldri hørt Khruangbin før, men liker summende basslinjer og lekne gitartoner innpakket i meditativ rytmikk, vil du garantert få en delikat opplevelse. Ønsker du derimot å øke dosen av svevende lydtepper med ekstra groove, skal du først gå fire år tilbake og høre på både EP-er og LP-er fra da til nå. Er du, etter en slik øvelse, overbevist om at du vil ha mer av dette, kan du legge til de to første skivene også. Da får du en lavmælt og passe psykedelisk helhet som både vatrer og fjetrer de aller fleste. Produsent Steve Christensen er alltid med Mark Speer i studio, så lyden her er, som vanlig, upåklagelig. Oppfordringen til chill og spill er med andre ord fortsatt gjeldende. Sett derfor gjerne på vårens «A La Sala» i stua så hele familien kan nyte liflige neo-soul-toner i påvente av sommerens ankomst, eller klink til med hele katalogen. Enjoy!