Khruangbin – en turbo-odyssé
(Night Time Stories/Dead Oceans)
Selv om dette ikke lenger er brennaktuelt, må vi likevel snakke litt om Khruangbin. Denne Houston-trioen med det merkelige navnet, som svært få i verden utenfor Thailand forstår hva betyr, har siden 2015 gitt ut tre kule album og en rekke EP-er i rusletempo. Lyden av Khruangbin er, hovedsakelig av instrumental karakter med noen vokale vendinger som koselig nynning og soft spoken word innimellom.
Gitarist Mark Speer og bassist Laura Lee har sammen med trommeslager Donald «DJ» Johnson Jr. utformet et spennende band som angivelig tok det uortodokse navnet Khruangbin fordi Laura Lee gikk på thai-språkkurs en gang i tiden. Ordet khruangbin oversatt fra thai, betyr visstnok noe sånt som substantivet fly, eller mer presist med gammeldags terminologi: flyvemaskin. At Khruangbin endte som bandnavn skal skyldes at Lee trumfet igjennom dette siden hun på den tiden syntes dette ordet var det fineste som fantes i det thailandske vokabularet.
Nå skal det sies at Khruangbins musikk også har thai-impulser i tillegg til den texanske blandingen av engelsk/spansk påvirkning, samt inspirasjon fra Midtøsten. Alle ingrediensene røres sammen til en herlig lavmælt og psykedelisk eliksir av soul/funk, surf og dub, og fungerer utmerket når man skal roe ned.
De tre langspillerne «The Universe Smiles Upon You», «Con Todo El Mundo» og «Mordechai» er utsøkte lytteopplevelser for folk som elsker å sløve i sola, og helst unngår allsang og hæla i taket. Musikken er så nedpå at man umiddelbart kommer i feriemodus, om man vil det eller ikke, og de beroligende tonene kan så absolutt nytes av flere enn selverklærte livsnytere, yogafriskuser og van life-hippier.
Av alle EP-ene ene Khruangbin har gitt ut, er særlig samarbeidet med Leon Bridges på «Texas Sun» fra 2020 og årets oppfølger «Texas Moon» spesielt fruktbare. Disse «tvilling-EP-ene» er strålende eksempler på hvordan Khruangbin klarer å forene sin melodiøse styrkedrikk med Leon Bridges’ sjelfulle vokal. Resultatene er ikke bare sjarmerende, men også vanvittig delikate og avslappende lydbilder.
Hvis du trenger en kjapp introduksjon til Khruangbins verden, kan du starte med disse to EP-ene. De er veldig behagelige og funker fint om du er på båttur, ligger på stranda, slenger i hengekøya hjemme, er på tur i skogen, eller rett og slett reiser til Texas, rundt på jordkloden eller ut i universet, for den saks skyld.
Start med tittelsporet på «Texas Sun» og la deg flyte med de tre neste sporene. Sett deretter på «Texas Moon», og fortsett så flyturen til du går mykt inn for landing med lyden av deres siste album «Mordechai» svevende rundt utover ettermiddagen. Dersom du virkelig liker dette, kan du fortsette kvelden ved å spille de øvrige albumene i omvendt kronologisk rekkefølge til du ender opp tilbake til start.
Har du en stressende dag, er påstanden at dette lydbildet til tider er så sløyt lekkert at du burde være i stand til å sove godt etter noen doser av summende basslinjer fra Lee og lett lekne gitartoner fra Speers innpakket i meditativ rytmikk fra DJ Jr. Dette er ikke sovemedisin i så måte; bare en fantastisk deilig lyd som vatrer de aller fleste, om man gir rom for det, da. Man sovner med andre ord ikke av Khruangbin, men snarere med. Chill er det uansett.
Oppsummert kan det enkelt sies, at dersom du vil ha mer tekst, er «Texas Sun/Moon» gode kandidater for litt ekstra tralling, men skulle du heller bare ønske å ta det helt piano, lukke øyene (passer selvsagt ikke i enhver sammenheng), eller på annen måte zoome helt ut får her du noen små tips fra de tre studioalbumene utover EP-ene: fra albumet «The Universe Smiles Upon You» kan du starte med låta «White Gloves». «August 10» finner du på albumet «Con Todo El Mundo», og låta «Connaissais de Face» er fra albumet «Mordechai». Dette bør smake ganske bra. Velbekomme!
