Endelig!

De opprinnelige bandmedlemmene som møttes allerede i tenårene, og som i utgangspunktet kalte seg The Canals, endret navnet til Bombay Bicycle Club inspirert av en nå nedlagt kjede av indiske restauranter i Nord-London. Siden den gang har besetningen endret seg, og i dag er det primus motor Jack Steadman, Jamie MacColl, som for øvrig er nevø av ikonet Kirsty MacColl, Suren de Saram og Ed Nash som utgjør 2023-versjonen av bandet. Bombay Bicycle Club har ikke fått de altfor store oppslagene her på nisseberget, men de har gjennom sine snart tjue år som gitarbasert indieband turnert over hele verden, og gitt ut en rekke skiver med ulike musikalske innfallsvinkler. Deres evne til å eksperimentere med sjangere som spenner seg fra folk- og indierock via world music til electronica, er ganske interessant. På «My Big Day» skinner nok en gang eventyrlysten igjennom. Med fare for å støte alle som mener at det eldste fortsatt er best, vil jeg bare oppfordre til å lytte på denne nye skiva. For med en rekke kule lekekamerater på besøk, er mitt inntrykk at dette er bandets mest spenstige og kreative utgivelse til nå.

Albumet åpner med «Just A Little More Time» som har noen lette tivoli-aktige keyboardlyder og fluffy koring som minner om noe Blur kunne funnet på i sine yngre dager. Apropos Blur; på den stilige og lavmælte låta «Heaven», som handler om å finne balanse i en kaotisk verden, er det nettopp Blurs og Gorillaz’ frontmann Damon Albarn som bidrar. Selv om det er Jack Steadman som har skrevet låta, inneholder den typiske lyder og elektroniske elementer som kjennetegner Albarns soloprosjekter. Og nå går det unna med kjendisreferanser, for Steadman ruget en stund på låta «Tekken 2», men fikk den ikke til å svinge skikkelig. Derfor spurte han Albarn om hvem som kunne tenkes å få låta til virkelig å nå sitt potensial. Svaret til Albarn var ingen ringere enn Chaka Khan. Steadman skal visst ha blitt litt loff i trynet av forslaget fordi han ikke forventet at navnet til den amerikanske legenden skulle dukke opp. Det var heller ikke gitt at Chaka Khan ville bidra på en låt som var inspirert av felleskapet til gaming kids fra 90-tallet. Men Chaka Khan likte låta om de engelske bandmedlemmenes arkadespilleskapader i oppveksten, og takket ja til å låne bort stemmen sin. Det var sannsynligvis med en viss ærefrykt Steadman satte seg på flyet til Los Angeles for personlig å ta opp Khans vokalpartier. Innspillingen ble gjort i et av 70-åringens favorittstudioer, og totalresultatet er en strålende radiovennlig indiepoplåt.

Det er flere eksterne bidragsytere på denne skiva også, om enn ikke like kjente som Damon Albarn og Chaka Khan, så like fullt knallbra innsats. På «Sleepless» gjør den amerikanske bedroompop-artisten Jay Som sine saker bra, og på «Meditate» tilhører i stor grad vokalen Nilüfer Yanya. Dette er en drivende god post-punk-aktig sak med småsære synther. Til slutt må det tas med at singelen «Diving» fra EP-en «Turn The World On» med den engelske indiepopartisten Holly Humberstone er en veldig fin og nær sang om å miste kontakten med noen man bryr seg om. Sett bort fra den hyperaktive og enerverende instrumentallåta «Rural Radio Predicts The Rapture», er resten av skiva, uten gjesteartister, svøpt i klassisk Bombay Bicycle Club-drakt. Det fungerer særdeles bra.

«My Big Day» er produsert av bandets vokalist og gitarist, Jack Steadman, og inneholder elleve spor. Som på den Ed Harcourt-aktige tittellåta, er nok budskapet på albumet at man må forsøke å være positiv, selv om ikke alt er tipptopp hele tiden. Albumet setter søkelyset på emner som samhold, fred og fordragelse gjennom ulike musikalske sjangre i samarbeid med andre artister. Med solide doser av rock, synth, pop, trip-hop, soul og electronica, har Bombay Bicycle Club benyttet seg av et godt spekter som assosieres med grunnelementer i moderne populærmusikk. Bandets sjette og nyeste album må nesten betraktes å være det beste de har laget. I hvert fall om man aksepterer at Bombay Bicycle Club, som standard indierock-band, utforsker forskjellige og til dels nye territorier. Er man også komfortabel med bruken av gjesteartister på denne skiva, bør man absolutt være mer enn tilfreds med det endelige produktet.