Jungle – «Sunshine» (Caiola Records/AWAL, 2026) Jungle slipper Loaded Honey inn i varmen og finner en mykere vei gjennom sitt velkjente funk- og disco-univers. Engelske Jungle har for lengst funnet oppskriften på musikk som får selv en regntung tirsdag til å føles
White Denim – «13» (Bella Union, 2026) Samler trådene fra en veldig dynamisk katalog, men samleplate er det ikke. White Denim holder fortsatt stand som rockeband i 2026, og på veien har de gjort en del snurr. Etter oppstarten i Austin i
Yaya Bey – «Fidelity» (Drink Sum Wtr, 2026) En stødig sjel selv når identitet, tilhørighet og kjærlighet presses av en virkelighet i konstant bevegelse. Yaya Beys nyeste album «Fidelity» følger en rød tråd, og da særlig fra de siste årene av karrieren.
Thundercat – «Distracted» (Brainfeeder, 2026) Rytmisk og elegant lydbilde hvor funk, neo-soul og jazz flyter nervøst, men naturlig sammen. Multitalentet Thundercats nyeste album «Distracted» er som å være midt i en strøm av varsler, minner og tanker som aldri helt lander. Å
Sault – «Chapter 1» (Forever Living Originals, 2026) Musikkollektivet fra England kaller sin siste skive for første kapittel etter mer enn et dusin utgivelser, men hvem bryr seg når musikken funker. Nå er de i gang igjen, allerede trekvart år etter forrige
Volum11 ønsker godt nyttår, og presenterer her 50 album fra året som har gått. Klikk på bildet eller her. Spillelisten under inneholder enda flere artister og gode låter som kom ut i 2025.
Annie & The Caldwells – «Can’t Lose My (Soul)» (Luaka Bop, 2025) Familie, rytme og erfaring smelter sammen og minner oss på hvorfor sjela alltid må komme først. Noen album åpner døra forsiktig, andre kommer brasende inn. «Can’t Lose My (Soul)» står
Kali Uchis – «Sincerely» (Capitol Records, 2025) Et lavmælt soul-album med mindre utsmykning og mer fokus. Karly Marina Loaiza, bedre kjent som Kali Uchis, er født og oppvokst i Alexandria i Virginia, USA med colombianske familierøtter som tidlig ga henne et dobbelt
Frank Zappa – «Uncle Remus» (DiscReet Records, 1974) Midt i Frank Zappas ofte sarkastiske og musikalsk akrobatiske univers ligger «Uncle Remus» som en låt til ettertanke. Her skrur Zappa ned ironien og lar alvor og empati få taleplass. Låta gir stemme til
Amy Winehouse – «He Can Only HoldHer» (Island Records, 2006) Når Amy Winehouse synger «He Can Only Hold Her», høres det ut som ettertenksomhet der innrømmelsen har inntruffet lenge før stemmen former ordene. Låta ligger litt i skyggen av de mest ikoniske
