Snail Mail – «Ricochet» (Matador Records, 2026) Mellom Charlie Kaufmans eksistensielle labyrinter og «The Two-Headed Calf» sine dobbeltstjerner finner amerikaneren en ny stemme. Snail Mail – «Ricochet» (Matador Records, 2026) Fem år er lenge i indierock. Da Lindsey Erin Jordan fra Maryland forsvant
Aldous Harding – «Train On The Island» (4AD, 2026) Kiwien raffinerer eget språk på et album som forvirrer, fascinerer og gradvis forplikter lytteren til å si yay. Selvsagt heter hun egentlig ikke Aldous. Bak navnet skjuler det seg Hannah Sian Topp fra
American Football – «LP4» (Polyvinyl, 2026) Fire album på i underkant av tretti år vitner ikke om hastverk, men det er ganske fint når det endelig kommer noe nytt. Det finnes band som bygger karrieren på hyppig aktivitet og fikse ideer, og
Foo Fighters – «Your Favorite Toy» (Roswell Records / RCA Records, 2026) Opp på hesten igjen etter noen år med nedstemthet. Overgangen fra «But Here We Are» til «Your Favorite Toy» er egentlig historien om hvordan Dave Grohl forsøkte å finne tilbake
White Denim – «13» (Bella Union, 2026) Samler trådene fra en veldig dynamisk katalog, men samleplate er det ikke. White Denim holder fortsatt stand som rockeband i 2026, og på veien har de gjort en del snurr. Etter oppstarten i Austin i
Arlo Parks – «Ambiguous Desire» (Transgressive Records, 2026) Fra observasjon til deltakelse Når lyden av «Ambiguous Desire» smyger seg behagelig framover, får man samme følelse som man fikk av popen som snek seg inn i 90-tallets britiske indie-segment. Arlo Parks presenterte seg
They Might Be Giants – «The World Is to Dig» (Idlewild, 2026) Poenget er ikke å skalke dører og vinduer, men heller å slippe enda flere ideer inn. Det finnes band som etter fire tiår begynner å rydde i uttrykket sitt, og
Fcukers – «Ö» (Ninja Tune, 2026) Overraskende helhetlig debut fra duo med teit navn. Det finnes band som bygger seg opp gjennom mange og lange fortellinger, og så finnes det sånne som newyorkerne Fcukers, der identiteten først og fremst oppstår i et
Yaya Bey – «Fidelity» (Drink Sum Wtr, 2026) En stødig sjel selv når identitet, tilhørighet og kjærlighet presses av en virkelighet i konstant bevegelse. Yaya Beys nyeste album «Fidelity» følger en rød tråd, og da særlig fra de siste årene av karrieren.
Holly Humberstone – «Cruel World» (Polydor, 2026) Oppfølgeren løftes inn i et ambisiøst pop-landskap. Hos de fleste artister varierer lydbildet gjennom karrieren. Med mindre det er bevisst eksperimentering, som U2s parkering av egen 80-tallssignatur med «Achtung Baby» i 1991, eller enda villere
