Metallica – «Ride The «Lightning»
(Megaforce)
Konseptalbumet fra 1984, som tar for seg døden, ble unnfanget av de relativt uskolerte og urutinerte Los Angeles-rockerne som kom fra thrash metal-sjangeren med debuten «Kill Em All» året før. Metallica måtte rett og slett ha hjelp for å materialisere «Ride The Lightning». For selv om debutskiva sparket bra fra seg, så var de ikke musikalsk skikket til å produsere låtene på «Ride The Lightning» uten god bistand. Bassist Cliff Burton hjalp de andre med generell musikkteori, mens trommeslager Lars Ulrich fikk hjelp med rytmeteknikken av, nettopp, sin trommetekniker, for han tenderte til å øke tempoet ubevisst. De ansatte i Sweet Silence Studios i København var underveis tvilende til om bandet klarte å spille inn disse låtene i det hele tatt. Men det er utrolig hva man kan få til med litt hjelp, og produsent Flemming Rasmussen loset det hele flott i land.
Låtene ble til ved utvelgelse av de feteste riff-ideene de hadde lagret, og så ble det bygget låter rundt hver idé. Sett i lys av dette, er sluttproduktet smått utrolig å få til på tre uker. Med både kassegitarintroer og langspillende instrumentaler, tok «Ride The Lightning» et steg videre fra thrash metal som ble servert på «Kill Em All». Metallica var helt klart i utvikling; noe som virkelig viste seg på «Master Of Puppets» to år senere. Tilbake til denne utgivelsen, så er «For Whom The Bell Tolls» og «Fade to Black» de to sporene som virkelig ble klassikere fra albumet, men det var mye annet snacks også. Tittelsporet åpner med et soloriff det lukter ondt blod av, og overtas deretter av grunnriff vi ikke var vant til, men som skulle bli typisk Metallica. Så kommer nevnte klassiker «For Whom The Bell Tolls», som traff enhver rocker midt i smørøyet. «Fade To Black», med sin rolige intro, fanget umiddelbart oppmerksomheten; et grep som ble gjentatt med andre låter som eksempelvis «One» fra «…And Justice For All» fra 1988.
«Trapped Under The Ice» oser av Megadeath-sjefen Dave Mustaine, som var i Metallica helt opp til innspillingen av debutalbumet. Det er en kjent sak at Mustaine hevder at Metallica brukte hans materiale uten å tilgodese han med cred eller royalties. Dem om det. Låta inneholder uansett noen spesielt solide riff og vendinger. Så får vi «Escape», med sitt poprock-refreng, som var tidsriktig og utypisk. Resten av låta er grom, og inneholder mange fine vendinger på gitarene. «Creeping Death» kom fra en låt som gitarist Kirk Hammet brukte i sitt forrige band Exodus. Denne het «Die By His Hand», men ble aldri utgitt. Metallica skrev den litt om, og låta er en av deres mest kjente, og også en av dem som spilles oftest live. Avslutningsvis får vi «The Call Of Ktulu». En knappe ni-minutter lang instrumentallåt, som er inspirert av den amerikanske forfatteren H.P. Lovecraft. En fun fact er at denne typen innfallsvinkel ble populær for band som Cradle Of Filth, Mercyful Fate, Septicflesh, Opeth og Iron Maiden, som også har latt seg inspirere av samme forfatter. Låta i seg selv er rimelig underholdende, og alle i bandet har mer enn nok å holde på med.
Veien videre for Metallica kjenner vi til. Bandet ble bare bedre og bedre på de neste utgivelsene, men med «Kill Em All» som utgangspunkt, er «Ride The Lightning» ganske så monumental i form av kursendring og grunnlag for kommende suksess. Hent frem gitaren, koble til wah-wah-pedalen, og riff julen inn med metalliske toner.
Mikkel