David Bowie – «Let’s Dance»
(EMI America)
David Robert Jones, eller David Bowie som vi best kjenner ham som, var en kunstner like mye som musiker. Denne Brixton-fødte legenden har gjennom hele sin karriere alltid vært søkende og utforskende i sitt musikalske uttrykk og gestalting av personas. Navn som Ziggy Stardust, Major Tom og The Thin White Duke er nok karakterer mange gjenkjenner, så etter å ha eksperimentert med musikk herfra til månen og mars, landet han med kommersielle «Let’s Dance» i 1983. Det var hitsingler på løpende bånd, musikkvideoer og mer enn en grei inntekt. Man skulle tro at Bowie selv var fornøyd med denne utgivelsen, men i ettertid tok han avstand fra albumet, og mente at det var produsent Nile Rodgers sin visjon som kom frem istedenfor hans egen. Vel, det kan så være. Men «folk flest» digget det, og enda flere lyttere fikk dermed en inngang til alt annet av musikk fra David Bowie også, så det endte vel godt likevel.
En liten kuriositet med «Let’s Dance», er at gitaren spilles av ingen ringere enn bluesringreven Stevie Ray Vaughan, kjent fra Stevie Ray Vaughan And Double Trouble. Vaughan døde i en helikopterulykke i 1990, bare 35 år gammel, men han regnes likevel som en av tidenes aller beste gitarister tross sin korte karriere. Kvaliteten i Stevie Ray Vaughans arbeid høres kanskje aller best på låta «Cat People (Putting Out Fire)», men han krydrer egentlig hele albumet glimrende med sin eminente traktering av strengeinstrumentet. Utover «Cat People»-låta, finnes høydepunkter vi alle har hørt mer enn én gang. Klassikerne fra David Bowies dance rock-periode er udiskutabelt låter som «China Girl», «Modern Love» og selvsagt «Let’s Dance».
Jeg husker godt første gang jeg hørte låta «Let’s Dance» på 80-tallet. Da var jeg, av alle ting, mest opptatt med å danse breakdance i nysnøen der jeg bodde idet dette berømte tittelsporet veltet ut av vinduet til en som gikk i noen klasser over meg på skolen. Det ble bråstopp i breaking-forsøkene, for dette hørtes bare veldig fett ut. Jeg ringte på og fikk raskt svar at dette var lyden av David Bowie anno 1983. Derfra og ut ble det mer gitar enn breakdance på undertegnede, og godt er jo det. Katalogen til David Bowie er selvfølgelig så enormt mye mer enn «Let’s Dance», men i 1983 spilte ikke det noen rolle. For albumet var knall, og er det fortsatt.
Mikkel