Thy Art Is Murder, Fit For An Autopsy & Malevolence – «The Aggression Sessions»
(Nuclear Blast Records, 2023)
Lystig lytting fra musikkbransjens mørkeste kroker.
Gøyal blytung musikk er ikke noe vi hører for ofte. Det er gjerne andre følelser i sving når alle forsterkere er skrudd til volumnivå 11. Men her får vi altså servert en EP med tre forskjellige band, som alle har fått bidra med to låter hver. Én original, og sist men ikke minst; en coverlåt. Samarbeidskonseptet ble født i 2016, da de amerikanske metalcore/deathcore-bandene The Acacia Strain, opprinnelig fra Massachusetts, og Fit For An Autopsy fra New Jersey teamet opp med det australske, Sydney-baserte deathcore-bandet Thy Art Is Murder, og slapp EP-en «Depression Session» med samme ovennevnte konsept; altså to låter hver.
På «The Aggression Sessions» har The Acacia Strain blitt byttet ut med engelske Malevolence. Og sistnevnte band fra Sheffield sin coverlåt er rett og slett monsterhiten til Anastasia fra 2004 «Left Outside Alone». Du husker den sikkert, men i heavy-utgave høres den ganske annerledes ut. Jeg tenker umiddelbart på bandet fra Muppet Show når jeg hører refrenget i tolket drakt. Det er ingen tvil i verden om at gjengen her har hatt det gøy underveis. Akkurat det skinner rimelig klart gjennom på «The Aggression Sessions», uansett hvor mørkt det skal være. Her oser det av spilleglede og energi. Bra produsert er det også. «Waste Of Myself» er Malevolence sitt andre bidrag på albumet. Denne er såpass tung og eggende, at vi er helt i ytterkant av heavy metal-sjangeren. Bandet har med sine foregående tre album virkelig satt seg på musikkens verdenskart, noe som er fullt fortjent.
Hva så med Fit For An Autopsy sine bidrag, tenker du muligens? Coverlåta de har valgt er At The Gates sin «Under A Serpent Sun» fra 1995. Ikke like festlig som Anastasia-coveren, men likevel høyst interessant. Det er litt flere muligheter i 2023 når det kommer til lydmiksing, og denne versjonen av låta er blitt mye fetere i uttrykket. Fit For An Autopsy sitt eget låtbidrag er åpningslåta «Hellions». Denne representerer essensen av bandet. Kort sagt: brutalt og fint. Thy Art Is Murder røsker til, og gjør en cover av Cannibal Corpse sin «Hammer Smashed Face» fra 1992. Det må sies at Cannibal Corpse har et helt eget uttrykk, og det er derfor vanskelig å kopiere sånn dem hundre prosent. Men Thy Art Is Murder kommer seg helskinnet igjennom. Låta er uansett råtøff. Deres eget bidrag «Until There Is No Longer» er også råtøff. Det er mørkt og seigt, og tidvis sjeldent hardtslående.
«The Aggression Sessions» er en bunnsolid EP, og egentlig burde flere band tenke på EP-konseptet istedenfor å gi ut uinspirert tøys bare for å fylle opp et album. På denne EP-en svinger det derimot fra første til siste sekund, og alt er bra skrudd sammen og spennende å lytte til. «Left Outside Alone» er kirsebæret på kaka; en låttolkning jeg ikke kommer til å glemme med det første. Dette kan ikke høres på lavt volum, så jeg vrir «The Aggression Sessions» til en røff åtter.
