Hvilepute

De elleve nye låtene befinner seg fortsatt i samme univers som Stuart Murdoch og hans seks disipler pleier å sveve rundt i. For det er alltid en viss svevefaktor nå de setter i gang. Men det er fremdeles pent, og sånn passe pyntelig. At «Late Developers» fortoner seg som tålelig grei, er kanskje mest fordi den delvis kan anses som overskuddsmaterialet til forgjengeren «A Bit Of Previous». Utgangspunktet for det tolvte i rekken var i så måte brukbart.

Om enn ikke like gjennomført som fjorårets førsteellever med innbytter, så synes det å ha vært gjort en viss innsats av septetten som vanligvis søker etter gode harmonier, og som innimellom finner formelen til den helt riktige melodien; som eksempelvis «Give A Little Time» hvor Sarah Martins vokal er ledende. I de fleste tilfellene lykkes Belle And Sebastian med låtssnekringen, men i visse sammenhenger kan man også undres om iveren tar noe overhånd.

Da er det godt å trekke en tidligere uutgitt låt frem fra glemselen. «When The Cynics Stare Back From The Wall» skal ha blitt skrevet allerede rundt midten av 90-tallet, men denne har altså ikke vært med på noen utgivelse før nå. At Tracyanne Campbell fra Camera Obscura bidrar med sin deilige fløyelsvokal, er selvsagt et nydelig pluss.

Belle And Sebastian forsøker ikke nødvendigvis å gjenskape «A Bit Of Previous»-lyden selv om låtene på årets utgivelse i prinsippet er fra samme innspillingssesjoner. Det er egentlig litt synd. For åpningssporet «Juliet Naked» er ikke akkurat noen stor greie med sitt enkle el-gitarkomp, og tittelsporet denne gangen bringer assosiasjoner til noen calypso-tøysete saker pakket inn i altfor klissete britisk pop-papir.

I tillegg virker førstesingelen fra dette albumet «I Don’t Want Know What You See In Me», å bære preg av allsang-dansepop. Jeg er litt usikker på hva jeg skal mene om helheten, og kanskje særlig sistnevnte. Melodiøst, som vanlig; absolutt, men det er noe som skurrer, glattheten til tross. Eller muligens er det nettopp dette glatte, påtatt fyldige, og nærmest intetsigende radiovennlige lalalala-greiene jeg sliter litt med her? Det mangler i det hele tatt låter som for eksempel godsingelen «If They’re Shooting At You» fra 2022, selv om den lett jangly «When We Were Very Young» og «The Evening Star» er av mer gjenkjennelig karakter.

Sammenliknet med tidligere utgivelser, og, mest nærliggende, forrige langspillers fortreffelighet, er dette sistealbumet dessverre en aldri så liten nedtur. Jeg er veldig glad i Belle And Sebastian-harmoniene og de søtnaive stemmene til hovedsakelig Stuart Murdoch og Sarah Martin, men på «Late Developers» virker låtmaterialet rett og slett å være litt for tynt.

Katalogen til Belle And Sebastian, som strekker seg tilbake til 1996, begynner å bli ganske solid, men akkurat denne skiva har jeg en følelse fort kan gå i glemmeboka. Selv ikke et helhjertet forsøk fra Stevie Jackson for å få ekstra fart i sakene med låta «So In The Moment», gjør susen. Snarere tvert imot. Noe som beklageligvis virker å være betegnende for deler av «Late Developers», og det er ganske smertefullt å ytre.