Mike Scott – «Bring ’em All In»
(1995)
En heftig folkrock-skive i altfor kamuflert drakt.
The Waterboys’ udiskutable sjef, kom i 1995 ut med den ellevilt solide soloskiva «Bring ’em All In». Mike Scotts kreative og spirituelle verden har alltid vært toneangivende i hans The Waterboys-univers. Med blant annet klassiske album som «This Is The Sea», «A Pagan Place», «Room To Roam og «Fisherman’s Blues» i diskografien har han søkt høyt og lavt etter svar på eksistensielle problemstillinger. Noe av materialet på de sistnevnte folkrock-platene er kanskje hakket lysere enn hva normalt er for denne undrende herremannen. For gjennom hele hans karriere har dype betraktninger og anspent stemning også vært en del av paletten. På hans solodebut er Scott, om mulig, enda mørkere enn The Waterboys på sitt dunkleste. Samtidig er dette en sår og søkende skive med utrolig vakre viser akkompagnert av kassegitar og svøpende bakgrunnsteppe av mild keyboardlyd. Tittelsporet setter den mystiske stemningen, og som følges opp av flegmatiske «Iona Song». Låter som «What Do You Want Me To Do» og «Wonderful Disguise», og ikke minst smellvakre «She Is So Beautiful» er klasse. Spiller du sistnevnte låt for deg selv, gjør du det lurt å unngå kjærlighetssorg i samme slengen. På det emosjonelle spenningsplanet slipper ikke Mike Scott helt taket i lytteren, for med «I Know She’s In The Building» dras man inn i en suggererende tilstand de fleste antakelig har kjent på. Dog er nok dette mer rockepoetisk enn de fleste av oss tilskriver egne opplevelser. Den keltiske bakgrunnen og de åndelige aspektene preger skiva, og Mike Scott framkaller bilder av både de skotske høylandene og vandringer i de gamle byene Dublin og Edinburgh. Hvis du liker glimrende folkrockviser, passe hes stemme, akustisk lydbilde og filosofiske tekster om livets viderverdigheter, samt det faktum at det finnes mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder, er dette en skive for deg. Min påstand er at det ikke finnes én dårlig låt på denne skiva, men premisset er altså at du har hengt med passe nikkende til nå. Snart tretti år etter denne utgivelsen med påfølgende konsert, kan jeg, med hånda på hjertet, si at opplevelsen av denne setlista, har gitt noen uforglemmelige minner. «Bring ’em All In» brings the boy back home.
