Camera Obscura – «Look To The East, Look To The West» (Merge, 2024) Endelig er skottenes sjette album et faktum. Glasgow er byen som har fostret indie-band på løpende bånd. Herfra kommer travere som Belle & Sebastian, Teenage Fanclub, Primal Scream, Franz
Iron & Wine – «Light Verse» (Sub Pop, 2024) Lyset er på, og noen er hjemme igjen. Lytt helgen inn med fin folkrock. Samuel Ervin Beam, bedre kjent som Iron & Wine, har med sin blanding av alternativ folkrock og fiffig visekunst,
Local Natives – «But I’ll Wait For You» (Loma Vista/Concord, 2024) Søsteralbumet til fjorårets skuffende forsøk, løfter våre amerikanske indiepop-venner litt opp igjen. I fjor sommer kom Local Natives ut med albumet «Time Will Wait For No One», og nå følger de
English Teacher – «This Could Be Texas» (Island, 2024) Nok et bra Yorkshire-band oppsto i nedstengingsperioden, og dette er fascinerende saker. Det er vel på tide med litt pandemiprat igjen, eller helst ikke, men i løpet av det Herrens år 2020,
Girl In Red – «I’m Doing It Again Baby!» (Columbia, 2024) Jess, baby, Marie Ulven Ringheim gjør det igjen. Bare på en annen måte. Marie Ulven Ringheim, bedre kjent som Girl In Red, har på få år virkelig gjort seg bemerket med
Lizzy McAlpine – «Older» (RCA, 2024) Savner du nyheter fra Phoebe og Billie? Hils på Lizzy, da vel. Det er så mange indiefolk-jenter her i verden, og for fire år siden dukket en 20-årig sanger og låtskriver fra Philadelphia opp på radaren.
The Libertines – «All Quiet On The Eastern Esplanade» (Casablanca/Republic, 2024) Våre gamle garasjepunkrock-venner fra øyriket i vest, har samlet kreftene og skapt en ordentlig godskive. The Libertines, som ble dannet i London i 1997 med Carl Barât og Pete Doherty i
Ed Harcourt – «El Magnifico» (Deathless Recordings, 2024) Bra, men ikke magnifique. Ed Harcourt er den talentfulle, pianospillende engelskmannen som nå har gitt ut ti album siden 2001. Med sitt absolutt strålende «Here Be Monsters», hvor gullsingler som «Something In My Eye»,
Elbow – «Audio Vertigo» (Polydor, 2024) Ett av Burys beste band balanserer mellom en rekke stilarter og lydbilder. Og de gjør det med bravur. Engelske Elbow er ute med sitt tiende studioalbum, og skal man spille indierock i disse dager, bør man
Ride – «Interplay» (Wichita Recordings, 2024) Dette er ikke helt flatt, men det er heller ikke flatt jern. Oxford-bandet Ride hadde, med sin relativt snille shoegaze-stil, storhetstid på første halvdel av 90-tallet. Deres kosestøysvevende britpop-lyd menget seg med nyoppståtte samtidsband som Verve,
