Gjør det igjen!

Marie Ulven Ringheim, bedre kjent som Girl In Red, har på få år virkelig gjort seg bemerket med sin særegne stil, og ikke minst sin strålende musikk. Reisen fra å snekre låter hjemme på soverommet i Horten i tenårene til gjennombruddet i 2018 med låta «I Wanna Be Your Girlfriend» var spenstig, og enda fetere må det ha føltes å slå igjennom i USA før hjemmemarkedet egentlig forsto hva slags uslipt diamant som hadde gått under musikkradaren. I starten laget hun låter under pseudonymet Lydia X, men erstattet dette etter hvert med Girl In Red, visstnok etter å ha tekstet om at noen skulle se etter en jente ikledd rødt i folkemengden for identfisere henne. Det er dette som er kult med Girl in Red. Hun er kreativ og gjør som hun selv vil. Dessuten gir hun blanke i konvensjonene med et skråblikk. Da hennes navn i enda større grad begynte å lyse både nasjonalt og internasjonalt, forsøkte noen å ta litt cred for hennes musikalske reises gryende suksess. Dette slo hun greit ned. Er det én ting man ikke skal betvile om jenta med den røde topplua, så er det talentet og integriteten hennes. Dette merker jo også andre artister av et visst format, og derfor er det ikke så merkelig at navn som Billie Eilish og Taylor Swift dukker opp i hennes omkrets.

Med sine to EP-er «Chapter 1», som inneholdt ovennevnte gjennombruddsingle, og «Chapter 2» kompletterte hun i prinsippet et helt album. Den glimrende samlingen av 5+5 låter ble i praksis utgitt som en egen langspiller på vinyl, men den er likevel ikke ansett som debutskiva. Derimot kom det første offisielle studioalbumet «If I Could Make It Go Quiet» i 2021, og inneholdt singler som «Serotonin» og «Midnight Love». Skiva gjorde det bra internasjonalt med jevnt over solide plasseringer, og en spennende observasjon her, er at Girl In Red havnet på topp 10 på flere av albumlistene, også i store markeder som Storbritannia og USA. I Norge gikk albumet til andreplass, og nå er det altså dagens utgivelse, oppfølgeralbumet «I’m Doing It Again Baby!», som skal utfordre tidligere suksess.

Til forskjell fra de foregående utgivelsene, som hadde et solid indie-preg over seg, både med alternativ pop og sågar litt mer rocka saker, er «I’m Doing It Again Baby!» vesentlig mer poppete. Til tider er skiva litt dance-poppete også. Albumet åpner kledelig med «I’m Back», og allerede her merkes noe av endringen. Det er ikke nødvendigvis en total retningsforandring, men lydbildet er noe lysere og lettere nå, og enda friskere skal det bli med tittelsporet som følger etter. Her kan det virke som enkelte av Taylor Swifts stå-opp-mot-sirkuset-impulser har slått inn, og det skal man ikke kimse av når engasjerende energier med synther, banjoer og gitarsoloer tar av med festlige beskrivelser som: «got the japanese denim and loafers on my feet / looking like a rockstar from the s-s-seventies».  

Apropos japanese; flere låter her drar også assosiasjonene i retning av Michelle Zauners Japanese Breakfast-konsept. Den ellevilt stilige «Too Much»-singelen, er det bare å nyte i vårsola med headsettet på full guffe. Slike melodilinjer hadde selv ikke Caroline Rose klart å snekre bedre. «Phantom Pain» intensiverer stemningen, og når «You Need Me Now?» kommer er dance-popen på en solid opptur. Dette tydeliggjøres spesielt når gjestevokalist Sabrina Carpenters raffinerte vokal innen akkurat denne sjangeren tråkker ytterligere på dansepedalen, full av selvtillit. Etter en slik økt, er det på tide å ta det hele ned igjen, og det gjøres elegant med «A Night To Remember», som er en fin og flytende pianodrevet låt hvor Girl In Reds teft for gode melodilinjer atter en gang viser seg.

«Pick Me» er en låt om sårbarhet og sjalusi der hun er usikker på om hennes biseksuelle jentekjæreste vil holde seg til henne eller velge en fyr. Som hun selv nærmest desperat uttrykker; «pick me over him / wish I could bе your prince». Marie Ulven Ringheim er blitt omtalt som et LGBTQ+-ikon siden hennes tekster ofte tar opp relevante temaer knyttet til selvopplevde situasjoner og emosjonelle tanker. På toppen av det hele er hun dønn ærlig hva angår mellommenneskelige relasjoner og øvrige personlige utfordringer. De siste låtene er også fine, men de er ganske korte og virker kanskje litt som transportetapper for å fylle på litt ekstra. Men det er ganske bra påfyll det også, da. Helt til slutt er «5 Stars» (stilisert som fem stjerner *****) en liten luring, hvor Girl In Red leker med tanken om dette albumet blir godt mottatt. Synes folk det er like bra som hun selv mener at det er? Det er en dristig og sprek innfallsvinkel når man skal ut med ny skive. At Marie Ulven Ringheim, for egen del, har gitt låta den alternative betegnelsen «The Factory» skyldes at hun ser på skivas tilblivelse gjennom en produksjonslinje hvor prosessen fra ideer og utføring, resulterer i et helhetlig produkt. Håpet er at albumet blir vel mottatt av publikum og at det eventuelt får noen hits.

Det gjenstår å se hvordan markedet reelt reagerer, men at dette er en skive som både vil selges og spilles rimelig heftig hersker det, i alle fall fra mitt ståsted, liten tvil om. Fanskaren er der, og flere vil garantert komme til. Selv om Girl In Red tar et produksjonsmessig steg i en noe mer polert retning enn hva den slentrende jenta med attitude, som først kom smygende, og deretter susende inn i internasjonale musikksirkuset, startet med, holder låtsnekkeriet fortsatt et svært høyt nivå. Sjelden har noen klart å lage såpass mye melankoli med såpass mye harmoni. «I’m Doing It Again Baby!» viser Girl In Reds evne til å utforske nytt ved å gå fra sin tidligere indiepoprock-stil til et mer ambisiøst poplandskap. Denne gangen er ikke Billie Eilish sin genierklærte bror, Finneas, med i produksjonsteamet med bergenseren Matias Tellez og Marie Ulven Ringheim selv. De to nordmennene klarer seg dog godt uten ham, for produksjonen gir et mangfoldig lydbilde fra synthpop- og retrorock-referanser til mer omfangsrike arrangementer som passer musikken perfekt. Totalt sett reflekterer albumet en kunstnerisk utvikling som eksperimenterer med det opprinnelige fundamentet som har gjort Girl in Red til en unik og spennende artist. Det fortsetter hun å være.