Ananastyvsk autopilot

Bruce Soord startet The Pineapple Thief tilbake i 1999, og har siden den gang vært en rimelig produktiv artist. «It Leads To This» er, inkludert et par rariteter, The Pineapple Thiefs studioalbum nummer 16 i rekken. Soord har i tillegg kommet med fem soloalbum, det siste for bare fire måneder siden. The Pineapple Thief kan lett sammenlignes med band som Porcupine Tree, Riverside og Blackfield. Noen synergier finnes det også, blant annet trommis Gavin Harrison (King Crimson og Porcupine Tree), som bidrar til rytmiske likheter på tvers av band. Jeg har fulgt The Pineapple Thief i mange år, og håper alltid at de går litt ut av sitt komfortable skinn på neste utgivelse. Istedenfor holder de forutsigbar og stø kurs med fløyelsmyke kreasjoner, uten å utforske for mye i andre retninger. Det fungerer greit da veien er kort til å få tilfredsstilt litt mer progressivitet, hos eksempelvis nevnte Porcupine Tree.

Tematisk handler «It Leads To This» om eksistensielle spørsmål av typen mange femtiåringer fortsatt bruker tid på; hvem er jeg, hvor skal jeg, og hvordan henger alt sammen? Det åpner uansett fint med «Put It Right». Vi skjønner umiddelbart at bandet har tenkt å holde seg i eget landskap også denne gangen. Lydbildet er melodiøst, melankolsk og udramatisk selv om medlemmene i The Pineapple Thief selv hevder å ha utfordret hverandre på balansen mellom mer kraft i låtene versus det skjøre og vakre.

På «Rubicon» lefler Gavin Harrison med forskjellige rytmiske krumspring i versene, men det ender relativt forutsigbart i samsangvennlig refreng. Tittelsporet «It Leads To This» er så ananastyvsk musikk man kommer. Vi har hørt det på 15 album tidligere, og har man først en oppskrift som funker, hvorfor endre den? Det samme kan sies om stort sett hele albumet, de tar ikke de helt store sjansene, og det tenderer til å være i overkant lite kreativt. Skjønt, det kan diskuteres også. For The Pineapple Thief deltar ikke i åpent mesterskap, de har sin greie, og som vanlig trakterer bandet og presenterer akkurat dette til ståkarakter. Det er der Bruce Soord vil at de skal være. Hør gjerne på hans siste album «Luminescence», som også opererer innenfor de samme rammene som dette albumet gjør.

«It Leads To This» avsluttes av en av de sterkeste låtene, «To Forget», som understreker at albumet inneholder utelukkende fine komposisjoner som ikke krever det store av lytteren. Dog er det mulig å feste ørene til Harrisons intrikate traktering av trommene, og på den måten lure ut en dimensjon til. Alt i alt er dette så bra som det kan bli fra The Pineapple Thief denne gangen, og det er godt nok.