Diners – «Domino»
(Bar/None, 2023)
Det blir aldri feil med melodiøs og leken powerpop.
Los Angeles-baserte Diners ledes av låtskriver og multiinstrumentalist Blue Broderick. Dette amerikanske musikkprosjektet startet for over ti år siden, og opererer innen sjangrene indiepop, lo-fi og powerpop. «Domino» er det sjette albumet siden oppstarten i 2012, og er åpenbart en skive som beviser at powerpopen fortsatt lever godt i 2023. Her serveres ti rimelig sjarmerende låter hvor lekne, småvrengte gitarer akkompagnerer den snille og melodiøse vokalen til Blue Broderick. Tittelsporet, «The Power», «From My Pillow» og min favoritt «Someday I’ll Go Surfing» er brillefine representanter for helheten. Årets utgivelse viser i praksis at Brodericks evne til å lage fengende og harmoniske melodier med personlige tekster er høyst til stede.
Diners synes å være inspirert av 70-tallsband som Cheap Trick, Badfinger, Big Star og kanskje også en anelse Wings, men det er ikke å komme forbi at 90-tallsfenomener som Matthew Sweet, Posies og Sloan også bør legges til på denne referanselista. Broderick har relativt enkle tekster, men som ovennevnte Sweet er den lune bittersøte tilnærmingen til livet ganske så treffende. Her formidles både oppturer og nedturer, og «I Don’t Think About You The Way I Used To» er en strålende låt med lette verbale sleivspark innkapslet i en trivelig melodi hvor powerpop-kompet er tydelig meislet ut. For øvrig høres korte «Your Eyes Look Like Christmas» ut som et corny innfall Yo La Tengo kunne kommet på, og «So What» er en lett skrullete låt med kjapt komp og tilsiktet småsure gitarer. Det er ikke akkurat surf, men jeg forestiller meg at om Beach Boys hadde gått bananas på syre i garasjen, kunne de lett laget en slik låt.
Albumet er produsert av Mo Troper, som selv er powerpop-artist. l så måte har han riktig erfaring, noe som igjen gjør at lydbildet på «Domino» nettopp er der det skal være. Dette til tross for at Troper selv praktiserer en noe mer støvete lyd som artist. Som produsent gir han derimot Diners et vesentlig klarere og renere lydbilde. Totalt sett er «Domino» et veldig likandes album med befriende gøyal powerpop som bør treffe både nye og gamle poprock-entusiaster. Dette er et album som er lett å lytte inn fordi det finnes så mange fine og svingende melodilinjer. Se gjerne bort fra «Wisdom», som tidvis minner om litt mer polerte toner fra sceneopptredenen storesøsteren til Baby i Dirty Dancing forsøkte seg på, men utover denne er skiva ganske så jevn.
