Trio på tokt

London-baserte Dream Wife er ute med sitt tredje album siden det selvtitulerte debutalbumet i 2018, og på relativt kort tid har de klart å etablere seg som kjæledegger på flere festivaler. Mitt første møte med denne ivrige gjengen var på All Points East-festivalen i Victoria Park i 2019, et lite stykke nordøst i den engelske hovedstaden. Der gjorde den islandskfødte vokalisten Rakel Mjöll, bassist Bella Podpadec og gitarist Alice Go et solid inntrykk med sin friske og alternative indiepunkpoprock. Jeg må nok grave litt ekstra i bildearkivet for å se om Alex Paveley var med på scenen, men sannsynligvis var han der som trommende støttemedlem. Inspirert av mockumentaryen «This Is Spinal Tap» (jupp, these go to eleven) dannet, i 2014, de tre studentene ved Brighton University det fiktive bandet Dream Wife som en del av et kunstskoleprosjekt. I den kreative prosessen komponerte de egne låter som skulle framføres på en kunstutstilling. Og vips var Dream Wife et faktum. Navnet tok de fra en amerikansk romantisk komedie fra 1953. Antakelig med god dose ironi, men nok om det.

Med «Social Lubrication» fortsetter bandet med kjappe låter, passe kosestøy og energisk vokal. Temaene i tekstene handler ofte om feminisme og kjønnsroller. Og motstand. Ganske mye motstand. Tittellåta er tydelig der. Med rimelig bra driv og småtendenser til surf, og bassgang i en slags Sisters Of Mercy-stil, er dette en veldig kul sak. «Mascara» går saktere, men er akkurat så passe mørk og seig at ethvert indierockband som har gått tom for ideer, bør myse litt i den retningen. Ikke at dette er en nyoppfunnet stil; det er mer at Dream Wife forvalter gammel musikkarv godt. Og her høres det ut som det er mer enn deres egenuttalte inspirasjonskilder, som blant annet Debbie Harry og David Bowie, som slår inn. 80- og 90-tallets undergrunn ligger og lurer i kulissene, og det er bare bra.

Åpningssporet «Kick In The Teeth» sparker albumet i gang umiddelbart, og Mjöll skriker heftig «well, it’s a real kick in the teeth» nok ganger til å fylle minimum halvparten av låta med hele eller deler av denne frasen, og det funker. Har du fått opp tenningsnivået med jentesnerrende aggresjon og leken gitarfuzz, er det bare å fortsette med «Who Do You Wanna Be?» før singelen «Hot (Don’t Date a Musician)» upper det enda en gang. Vi har et par kule norske artister som, i hvert fall indirekte, kan relateres til Dream Wife i energi og stil. Sløtface har noe av det samme, og Ida Maria bør jo være et forbilde? Dette er ikke uttalt, kun antatt. Det er uansett tempo og tidvis full spiker i det denne gjengen vrenger ut av høyttalerne. «Curious» og «Orbit» kunne gått rett inn på en Bully- eller Blondshell-skive.

«Leech» er kanskje selve eksponenten for Dream Wifes gjennomgående tematikk, og låta går egentlig rett i strupen på de patriarkalske strukturene i samfunnet. Ingen vinner med slike maktforhold, mener Dream Wife. Derav to gjentakende setninger «the leech is out for blood» og «just have some fucking empathy». Hvorvidt Dream Wife klarer å nedkjempe dobbeltmoralister og mannsdominerte maktstrukturer gjenstår å se, men sangene deres er klare oppfordringer om å få fart på sakene. «Honestly» er et roligere spor som tenderer i retning av Throwing Muses og Belly i stilen. Dette er snikende og stilig låt som absolutt kler Rakel Mjölls stemme. Her kommer vokalens volum til sin rett uten at den sedvanlige punk-aktige skjæringen oppstår. Dette er kledelig. En ordentlig bra låt er det også.

«Social Lubrication» er produsert av Alice Go, og det virker som hun har truffet helt rett på de ti sporene som presenteres. Låtene er på sett og vis raspete og røffe, men det er likevel mye melodiøs indiepop her. Dream Wife utforsker oppskriften fra tidligere album, og viderefører denne på lekent og selvsikkert vis. Disse jentene har punch og pågangsmot, og albumet er både spennende, sinna og gøyalt. Utsagnet fra tittelsporet oppsummerer i så måte det hele: «the man in the bunker said my looks will fade/so I better practice Spanish guitar, as if that’ll get me very far/I’ll shove the tip of my boot into your luftgitarre». Spill luftgitar og -bass!