Denne glitrende trioen anbefales å få med seg før året er omme. Musikken varer garantert langt utover årsskiftet, så lytt og nyt de strålende neo soul/hiphop-artistene Little Simz, Carrtoons og Sudan Archives.
Little Simz – «No Thank You»
(AWAL)
London-rapperen Little Simz, eller Simbiatu Abisola Abiola Ajikawo, som hun egentlig heter, har allerede gjort seg bemerket i musikkverdenen med sin evne til lage eminent musikk hvor rap blandes med elementer fra jazz, soul, electronica og reggae. Etter fjorårets kritikerroste album «Sometimes I Might Be Introvert» var det forventinger til ny god leveranse fra denne kreative sjelen. I mange tilfeller kan man dra paralleller til neo soul, men den mest presise sjangeren her er British hiphop. Little Simz er en dame som ikke ligger på latsiden, og med konserter på løpende bånd (blant annet på Øyafestivalen i sommer), flere bidrag til Sault-kollektivet, samt ut med egen skive samme år, viser akkurat det. Og for et finfint album «No Thank You» er. Sammen med Yaya Bey og nevnte Sault, er vel dette albumet noe av det bedre som har kommet ut i sin sjanger i år. Little Simz’ artisteri er upåklagelig, og låter som «Silhouette», «Heart On Fire», «Broken» og «Who Even Cares» viser det deilige musikalske spennet på denne skiva. Tematikken kan dere lytte dere fram til selv. Og, jada, Cleo Sol og Inflo er også med som låtskrivere, produsenter og utøvere. Ikke rart denne skiva også sniker seg godt inn under huden.
Carrtoons – «Homegrown»
(Wichita Records)
Multiinstrumentalisten Ben Carr har skapt et strålende neo soul-album der han lar ulike vokalister slippe til med sine karakteristiske stemmer. Dette er en feelgood-blanding av jazz, rap, soul og funk. Noen låter toucher sågar innom Motown-soul eller nesten disco som «Groceries». Skiva er perfekt å daffe til i vår- og sommersol. Der vokaldetaljene uteblir, flyter låtene som The Avalanches gode dager. Tittelsporet, «Be There For You», «White Widow», «Toons» og «Cadillac» er slike låter. Sistnevnte er også drevet av små pinkfloydske gitarsnutter. At det er mange jazzelementer på denne skiva skyldes nok at Mr. Carr er arvelig belastet siden faren hans var jazz-fiolinist. En fyr som faktisk også jobbet med Bootsy Collins, så da er det kanskje ikke så rart at det er litt funk i flekkene her heller. Dette saftige albumet gir næring til ørene og sjelen din. «Homegrown» er et veldig godt gjennomført andrealbum med deilig produksjon og chill stemning. Stilartene skifter mellom, og mikser sammen ovennevnte sjangre sånn passe sømløst og behagelig, og hva enn Ben Carr ønsker å oppnå, funker i hvert fall «Homegrown» som pulssenking brukbart godt.
Sudan Archives – «Natural Brown Prom Queen»
(Stones Throw)
«Natural Brown Prom Queen» er amerikanske Brittney Parks’ andre album som Sudan Archives. Med 18 spor fordelt på nesten en time, bruker Parks hele neo soul-garderoben. Albumet er designet for kule klubblokaler, og låter som «Freakalizer», «Milk Me», «#513» og «Yellow Brick Road» (nei, ikke den!) er låter som sannsynligvis fyller seige dansegulv i dunkle lokaler ganske greit. Skiva virker like strukturert som den er improvisert, og Cincinnati-fødte Parks viser seg som en allsidig artist med teft for gode melodier. At hun integrerer ulike stilarter som jazz, soul og funky elementer i hiphopen, er ikke noe nytt i seg selv. Det er mer hvordan hun klarer det uten at det blir kjedelig. For det er mange der ute som gjør, eller i hvert forsøker det samme, og en del av dem blir ofte for like og for stereotype. “Sånn enda en, liksom”, men «Natural Brown Prom Queen» har eksplisitte og finurlige innfallsvinkler som hele tiden gjør at man beholder oppmerksomheten. For eksempel mikser «Copycat (Broken Notion)» med hell inn noen latino-vibber. Parks, som forresten er selvlært fiolinist, skaper på dette albumet eksperimentelle toner mellom soul-slagene. Sjekk gjerne ut «Selfish Soul» her. Brittney Parks er stil- og selvsikker som produserer solide beats og har alt i alt laget et veldig hørbar skive. Det er vrient å trekke fram favoritter fordi det er så mye å ta av, men skal jeg velge én som funker fint for meg, er «ChevyS10» en grei start.