Kalenderluke 23

Linton Kwesi Johnson – «Forces Of Victory»

(1979)

Sjekk ut en av de viktigste skivene som er laget i reggaemusikkens historie.

I et år der Margareth Thatcher og hennes konservative Tories overtok regjeringsmakten i Storbritannia, kom Linton Kwesi Johnson ut med sitt knallharde reggaealbum «Forces Of Victory». Denne jamaicanske herremannen flyttet med sin far til Brixton i London i ung alder, og ble snart vitne til både hverdagsrasisme og institusjonalisert rasisme i England. Linton Kwesi Johnson, eller LKJ, om man vil, begynte etter hvert å skildre sine observasjoner om undertrykkelse, arbeidsløshet, vold og aggresjon gjennom poesi, og var i løpet av 70-tallet også politisk aktivist; blant annet som medlem av The British Black Panther Movement. Diktene hans preges av kampen for å fremme fargedes rettigheter, og LKJ er rimelig brutal i sine beskrivelser. Sporet «Fite Dem Back» beskriver frustrasjonen med bare noen heftige strofer: «we gonna smash their brains in/cause they ain’t got no fink in ’em» og «fashist an di attack/noh baddah worry ’bout dat» og låta «Sonny’s Lettah (Anti-Sus Poem)» er utformet som et brev til moren i historien, der LKJ eksemplifiserer konflikten mellom medlemmer av det svarte samfunnet og en politienhet som bedrev systematisert rasisme. Alle åtte sporene på «Forces Of Victory» har gjennomgående jamaicansk patois, som er en språkdrakt basert på britisk kreolsk med vestafrikanske innslag. Musikken er bygget over den ganske vide reggae-subsjangeren dub, og LKJ formidler sine tekster med distinkt og klar stemme. Hans budskap trenger igjennom uten at han har behov for å heve lydnivået. Poesien snakkes mer enn den synges, men i samarbeid med sin faste produsentmakker, Dennis «Blackbeard» Bovell, skapes det like fullt rytmisk melodiske lydbilder, all den tid dette også kan oppleves stakkato. Linton Kwesi Johnson er, nå i en alder av 70, fortsatt virksom, og om noen lurer på hva «Kwesi» betyr, er dette et ghanesisk navn som gis gutter født på en søndag. Og søndag vil være fredfull. Slik det jo egentlig alltid bør være.