Queensrÿche – «Operation: Mindcrime»
(1988)
Denne skiva er genial, og lever selv i dag i beste velgående, også i konsertformat.
Dette er et konseptalbum fra 1988 som fremdeles er regnet som noe av det største som har kommet innen hybriden heavy metal/progressive metal. Og det er forståelig. Albumet samlet overraskende nok en veldig polarisert metallsjanger. Vi får her servert en fortsatt tidsaktuell historie om radikalisering. Sett gjennom øynene til Nikki, en småkriminell fyr som blir med mystiske Dr X for å få verden på rett kjøl. Dette albumet fikk jeg snusen i via radioprogrammet «Ten Past Half Past Eleven»; altså sånn klokka 22:40 en kveld jeg skulle ha slukket lyset og sovet; en typisk måte å oppdage ny metallmusikk i 1988 her til lands. Det ene er selve historien som går igjennom alle låtene som en fortelling, og som fanget metallpublikumet med full styrke. Det andre og paradoksale, var at konseptalbum var på sterk nedadgående trend hele 1980-tallet. 60- og 70-tallet hadde skjemt oss bort med klassikere som Pink Floyds «Dark Side Of The Moon», og The Eagles «Hotel California», for ikke å glemme The Who, som startet mye av trenden med sin rockeopera «Tommy». Men det er også musikalsk (i sin sjanger) mye spennende som skjer på albumet. Samspillet mellom gitaristene Michael Wilton og Chris DeGarmo har fått legendestatus, og bærer disse låtene på beste vis. Balansen mellom det røffe og melodiske passer bra med historiefortellingen også. «Suite Sister Mary», «The Mission» og «Eyes Of A Stranger» er gode eksempler på nettopp dette. Det være seg om man liker vokalen til Geoff Tate eller ikke, for der er meningene delte. Tate har uansett akkurat passe teatralsk vokal til å fortelle historien med schwung. Albumet har blitt Queensrÿches «The Wall»; som også var stor inspirasjon for bandet da de skrev Operation: Mindcrime.
