Cocteau Twins – «Treasure»
(1984)
Lukk øynene, skru av lyset, trekk pusten og drøm deg bort i en verden du egentlig ikke kjenner.
Denne glitrende dreampop/shoegaze-skiva, er de skotske indie-rockerne Cocteau Twins’ tredje studioalbum på 4AD-labelet. For folk med hang til new wave/post-punk-perioden fra tidlig 80-tall, er «Treasure» en perle av et album. Simon Raymonde, Robin Guthrie og Elisabeth Fraser fungerte ypperlig som ‘tvillinger’ selv om den opprinnelige trioen med Will Heggie, før Raymondes inntreden, uansett burde navngitt konstellasjonen som trillinger. Inspirerte av pre-Simple Minds-prosjektet Johnny And Self Abusers’ låt «Cocteau Twins», tok gjengen impulsivt denne tittelen som bandnavn fordi de syntes det var kult. I ettertid skal bandet ha angret på dette. Vi ivrige lyttere, synes navnet funker okke som. Det gjør også musikken på «Treasure», som daværende kjærestepar Fraser og Guthrie komponerte sammen med nevnte multi-instrumentalist Raymonde. I en eventyrlig verden av drømmepop med innslag av goth, skapte Cocteau Twins seg en strålende diskografi. Liz Frasers fantastiske vokal bærer låtene med såkalt mouth music hvor teksten ikke nødvendigvis kan tolkes. Noen ganger er det gamle keltiske ord, andre ganger er det både gamle og nye engelske ord, sammensatt med lyder som kanskje høres ut som ord, men som likevel ikke er det. Tekstene blir i så måte såpass kryptiske at man bare må hengi seg til lydbildet istedenfor å forsøke å finne ut hva de faktisk handler om. Utover 80-tallet, og inn på 90-tallet ble lydbildet stadig mer svevende, men akkurat denne plata fra 1984, er, Frasers englestøv til tross, relativt dunkel med hardere trommemaskiner enn etterkommende album. Hele plata er like fullt en skikkelig gullklump, og låter som «Ivo», «Lorelei» og «Beatrix» kickstarter det hele, hvor Frasers vokal og Guthries fargerike vegg av særegen lyd, legger premisser for stilretningen. Sammenliknet med, især, albumene på 90-tallet, er dette lydbildet både kjølig, nedstrippet og ganske kantete. «Treasure» er en skjult skatt for mange, men forhåpentligvis oppdager flere genialiteten i denne skiva. Personlig favoritt her er «Pandora (For Cindy)».
