Lumenette – «All Around My Head»
(Hammock Music)
Debutalbumet til Lumenette inneholder tolv spor med ganske så eterisk lydteppe. Så er spørsmålet om det er forlokkende nok til å opprettholde interessen i det lange løp.
Lumenette er en relativt ubeskreven artist, men med dette soloprosjektet burde det nok bli en anelse mer oppmerksomhet enn hva som har vært tilfellet til nå. Vel å merke er det kun noen dager siden albumet til Nashville-baserte Christine Byrd forsynte omverden med sin egen drømmepopeliksir.
For det er Christine hun heter, og «All Around My Head» er hennes første langspiller i Lumenette-drakt. Albumet er absolutt et vellaget og pent håndverk. Tonene av drømmepop svever uanstrengt rundt i landskapet hvor eksempelvis eldre 4AD-shoegazere en gang dominerte, og der Slowdive og Beach House i dag fortsatt regjerer. Dette er ganske så fint, men samtidig kreves det at lytteren tar seg god tid og forsøker å skille mellom låtenes små nyanser, for her er det fort gjort å gå seg litt vill i buskas og siv.
Det er antakelig lytterens evne og vilje til orientering som avgjør om dette blir et suksessalbum, eller ikke. På den ene siden er ingenting av det som presenteres unikt og nyskapende innen sjangeren, men på den andre siden finnes det så mange behagelige atmosfæriske elementer her at det vanskelig kan avfeies som en altfor lettvinn kopimikstur av This Mortal Coil, Lush og Cocteau Twins.
På åpningssporet «Alaska» er det like fullt nesten som om Julee Cruise er hentet inn som tematisk gjest i et oppgradert Twin Peaks-format. Om enn ikke like lys vokal, så omtrent like flytende og et godt stykke nord på det amerikanske kontinentet. Og foruten drømmeriene «Safe», «Once More», «Blue» og «You Should See Me Now», og nydelige «Deeper», minner resten av plata mistenkelig om en blanding av ovennevnte Beach House og canadiske Haley Bonar. Dette er selvsagt ingen ulempe, og Byrd synes å ha gjort seg flid med både de instrumentale detaljene, og tekstene som berører naturen og følelsene.
Låtene preges av elegante synther, litt bass og trommer, samt noen andre strengeinstrumenter i harmoni, som til sammen skaper en beroligende opplevelse. Temaene kan dog virke noe uhåndgripelige om man bare lar melodiene flyte forbi, og det er kanskje det som gjør albumet en smule utfordrende for lytteren.
Lydbildet er til tider så oppslukende at man nesten glemmer å lytte til hva Lumenette virkelig har på hjertet. Og man vet heller ikke helt om man selv trenger trøst, eller bør trøste andre. Sannsynligvis ligger sannheten et sted i midten, for dette er en skive som, musikalsk sett, kan brukes til både meditasjon og selvpleie, og i motsatt fall til omsorgsfull oppfølging av medmennesker. Men tanker er tollfrie, så om man ikke bruker energi på tekstene, kan man likevel skape egne historier mens melodiene gjør resten.
Dette er en jevn plate uten de helt store toppene, men om jeg skal ta tak i noen utvalgte låter, vil jeg nok framheve noe fra midtpartiet. «2000 Feet», «There To Here» og «Wake Up» virker som et fint hat trick av noen drømmepoplåter.
Selv om Christine Byrd har fått litt hjelp til låtskriving, er majoriteten av låtene på «All Around My Head», ført i pennen av henne. Og skulle hun spille live i Norge en dag, bør scenen ha plass til et arsenal av musikere. Antakelsen er at Lumenette derfor framstår som et band selv om det i prinsippet er pseudonymet til den godeste Byrd når hun opptrer.
Om denne drømmepopsjangeren anses som en hyggelig nyoppdagelse, og man besnæres av lavmælt svevevokal, er Lumenettes debutalbum en ganske fin introduksjon til den snilleste shoegaze-popen man kan tenke seg. Derfra kan man bare fortsette å utforske videre, for drømmepop har tradisjonelt mye fengslende å by på.
Nesten førti år med alternative drømmerier videreføres med Lumenette, og det medfører nok også at hun vurderes noe opp mot gamle helter. Det mest reale er å anerkjenne den totale produksjonen, for dette er i hvert fall lovende takter fra en nykommer.
