I Was A King – «Follow Me Home»
(Coastal Town Recordings)
Vi følger gladelig med IWAK-gjengen hjem, og vi er helt sikre på at de ikke vil råkjøre ned slottstrappa.
Det superfine Egersund-bandet I Was A King har nettopp utgitt albumet «Follow Me Home». Med varierende besetning siden starten, er det uansett på det rene at pilot Frode Strømstad co-pilot Anne Lise Frøkedal hele tiden har manøvrert sin lett smygende pop-psykedeliadoning elegant i omtrent 17 år.
I Was A King leverer rett og slett strålende gitarbasert indiepop i samme landskap som Big Star, BMX Bandits, Teenage Fanclub og Young Guv. Og akkurat Teenage Fanclub er en høyst relevant referanse i så henseende. For Norman Blake fra de skotske favorittene, er en åpenbar inspirasjon til 2009-låta «Norman Bleik» fra I Was A Kings selvtitulerte album. Lydbildet og tittelen kan vel anses som en hyllest til Teenage Fanclub-nestoren.
Sammen med Robyn Hitchcock produserte nettopp Blake det fantastiske IWAK-albumet «You Love It Here» fra 2012, med perler som blant annet «Frozen Disease» og «Leave». Og skuller’u ha sett; på årets utgivelse får vi servert en deilig nedstrippet versjon med akustisk gitar av sistnevnte låt. Norman Blake var forresten også bak knotter og spaker på I Was A Kings forrige album «Slow Century», med «Bubble»-låta som gir en anelse «sing-along»-rykninger.
Men tilbake til start; på «Follow Me Home» synger Frode Strømstad som vanlig med velklingende poprock-vokal. Og når den alltid kule Anne Lise Frøkedal legger inn sine harmonier, er det ingen tvil om at hele dette albumet nok en gang blir en brillefin lytteopplevelse. Medprodusent Bård Ingebrigtsen har bidratt fint til det. Søte og korte «All This Time» begynner den tolvsporlange skiva, og derfra er det i bunn og grunn bare å nyte alle små detaljer denne gjengen vasker fram. Resten av gjengen er for øvrig bassist Ole Reidar Gudmestad og perkusjonist Arne Kjelsrud Mathisen.
I kjent stil økes det noe i tempo og lyd på «Down». De melodiøse tonene drar tankene tilbake til 60-tallet før 90-tallet på sedvanlig vis tilsynelatende inntreffer, og til slutt bare blir, ja, rojal klasse. Anne Lise Frøkedal har vokalen på tittelsporet «Follow Me Home», og gitarene klimprer elegant i bakgrunnen som om CSN eller America var med på lasset. Den etterfølgende låta «Growing Wild» har også Frøkedal som hovedvokalist.
«Here At Last» maner fram noen Lightning Seeds-esque referanser med litt hippievibber på kjøpet, og Strømstad og Frøkedal utfyller hverandre, som vanlig, perfekt. Om det er den nedtonete snille «Know The Way», mid-tempolåta «Sweet Things», eller litt mer hurtiggående låter som eksempelvis «Lo Pressure», fortoner alt seg like behagelig. Det virker ikke engang som de anstrenger seg for å lage godlyd. Det virker bare som alt faller seg helt naturlig.
Jeg kunne mer enn gjerne gått gjennom hele katalogen til I Was A King i tillegg til Anne Lise Frøkedals egne prosjekter, men her og nå, forutsatt at du liker denne aktuelle skiva, oppfordrer jeg deg til selv å lytte gjennom hele katalogen i omvendt kronologisk rekkefølge. Da har du fylt opp den store musikalske bagen med gull utover høsten, og som garantert vil vare helt til våren.
«Follow Me Home» føyer seg med andre ord inn i rekken av finfint håndverk som I Was A King har meislet ut gjennom mange år. God musikk går aldri ut på dato, så spådommen er at også denne skiva vil snurre mye rundt i årene som kommer. Av erfaring pleier gjerne forsterkerne å lyse av lun glede når liflige toner triller ut av høyttalerne. Det er egentlig bare komme seg hjem og fyre opp anlegget i høstmørket. Da er alt akkurat som det skal være.
