Stereolab – «Instant Holograms On Metal Film»
(Warp Records, 2025)
De avantgarde laborantene gjenopptar sine fascinerende indie-sysler etter lang pause.
Den fransk-engelske duoen som i over tre tiår har utfordret konvensjonene med sin særegne miks av krautrock, lounge, jazz, electronica, post-rock og avant-pop består av gitarist Tim Gane og vokalist Lætitia Sadier. Siden tidlig 1990-tall har de forent britisk og fransk populærkultur, og de er på en måte også blitt filosofiske stemmer som vever sammen politiske refleksjoner og teknologisk fascinasjon i sine komplekse, men fengende arrangementer. Nå, etter en pause på femten år fra studioalbumutgivelser, vender Stereolab tilbake med «Instant Holograms On Metal Film». Dette er et album som leker med fortidens analoge sjarm og samtidig omfavner nåtidens og framtidens digitale muligheter.
Albumtittelen fanger antakelig essensen av bandets konseptuelle univers. Hvis «instant holograms» spiller på tanken om umiddelbar, tredimensjonal projeksjon eller øyeblikksbilder som plutselig dukker opp, kan metal film» være minner og historier fra en analog tid, festet til gamle filmruller og magnetiske bånd. Stereolab synes med dette å bruke tittelen til å utforske det som står som kontrast til dagens digitalisering. Helt fra debutalbumet «Peng!» til årets «Instant Holograms On Metal Film» har bandet til stadighet vist evne til å fornye seg; fra det tidlig eksperimentelle uttrykket med støyelementer, via det mer popmelodiske med jazzelementer, til den politiske modenheten og analoge varmen som har preget den senere delen av karrieren. Selv om det er lenge siden forrige album, høres Stereolabs, etter hvert så etablerte, lydbilde godt på «Instant Holograms On Metal Film».
«Instant Holograms On Metal Film» er bandets ellevte studioalbum hvor de fortsetter å smelte sammen ideer og kreativ nysgjerrighet til en raffinert helhet. Musikken er fremdeles passe euro-psykedelisk med undertoner av søramerikansk inspirasjon som møter ambient og synth-pop ispedd minimalistiske jazz-toner. Låter som «Aerial Troubles» og «Flashes From Everywhere» loser oss gjennom et landskap av stilig groove og drømmende teksturer, mens «Melodie Is A Wound», «Transmuted Matter» og «Colour Television» balanserer mer på melodier med intrikate vokalharmonier. Tidvis slår assosiasjonene til Saint Etienne inn; bortsett fra at Stereolab har flere varianter av pling-plong i seg. Litt post-rock à la Radiohead og The Smile møter vi på «Vermona F Transistor» og «Electrified Teenybop!», og med den politiske skarpheten som Stereolab har vært kjent for, blir albumet både gjenkjennbart, aktuelt og tidløst på samme tid.
I en analog verden senker man stiften i rillene på vinylen, og gjør man dette på «Instant Holograms On Metal Film», inviteres man til å tre inn i et lydunivers der rare og fine elementer flyter elegant sammen. Stereolab minner oss om, at i en tid hvor modernisering stadig endrer hvordan vi oppfatter og bevarer verden rundt oss, finnes det også noe vakkert og uforutsigbart i de analogt ufullkomne øyeblikkene. Kanskje kan albumtittelen tolkes på en måte som bryter ned de 13 låtene i små hologrammer der lag på lag av lydmateriale nærmest tvinger oss til å dykke ned i detaljene. For det jo sånt avantgardister driver med.
