Black Pumas kom endelig til Norge, nesten to år på overtid. Og selvsagt var det denne evinnelige pandemien som satte stopper for at konserten kunne gå av stabelen i 2020. På den annen side var pandemien også delvis årsak til at Black Pumas fikk med seg det engelske oppvarmingsbandet The Heavy Heavy.
Lett oppvarming med The Heavy Heavy
Det var Brightons strålende kvintett som denne lørdagen startet ballet med deilig 60- og 70-tallsinspirert psykedelisk rock ispedd doser av både boogie og blues. Det var rimelig lett å komme i modus med den vanvittig stilige låta «All My Dreams». At The Heavy Heavy ble plukket opp av managementet til Black Pumas, var jo lykke for et fullstappa Rockefeller. Rundt tre kvarter hadde de til disposisjon, og på den tiden viste The Heavy Heavy fantastisk entusiasme der de presenterte den ene godbiten etter den andre av eget låtmateriale. Med gitarist og vokalist Will Turner i front, og vokalist Georgie Fuller, vekselsvis foran på scenen og bak keyboardet, ble publikum tatt med på en hippie-liknende tidsreise hvor assosiasjoner til de britiske og amerikanske musikkscenene fra flere tiår tilbake meldte seg sporenstreks. Bandet var godt samspilt (og veldig hyggelige folk), og Georgie Fuller har en eventyrlig vokal som kan spenne seg fra Stevie Nicks til Pink Floyds kordamer når de drar på med «Great Gig In The Sky». Sjekk ut låta «Sleeping On Grassy Ground» så forstår dere hva jeg mener. Denne låta er for øvrig med på The Heavy Heavys EP-en «Life And Life Only» som er ute nå, og denne skal vi se mer på i egen anmeldelse. For her er det noen ordentlig fine låter, som da også ble formidlet i en meget solid liveopptreden, før scenen ble overlatt til kveldens hovedattraksjon.
Brillefine pumaer
Så var det Black Pumas’ tur. Og for en entré! Karismatiske frontfigur, Eric Burton og multiinstrumentalist, Adrian Quesada utgjør duoen Black Pumas, men med fullt band talte de hele sju personer på scenen som laget elegant psykedelisk lyd av funk og soul. Quesada, som også er produsent, lot instrumentene tale, mens solbrillekledte Burton inntok scenen med umiddelbar stålkontroll på publikum. Da Rockefeller nærmest tok av før første låta var spilt, ante man konturene av en perfekt kveld. Det skal sies at The Heavy Heavy hadde varmet publikum godt opp, så pumaene kom til et rimelig greit dekket bord.
Godlåtene fra debutalbumet Black Pumas slapp i 2019 kom på løpende bånd, med (her; verken alle, eller i kronologisk rekkefølge) «Fire», «Black Moon Rising», og engasjerende intro til «Know You Better» hvor publikum var med på onomatopoetiske «ah-ah-ah-ah-ah-aaaah» fra første stund. På chille «OCT 33» tok Burton fram gitaren, og sang varmt og melankolsk på samme tid. En nydelig prestasjon i seg selv, men hey; Eric Burton er en fremragende vokalist og showmann. Han behersker hele spekteret man krever av en artist, og da han dro til med coverlåten «Sugar Man» av Rodriguez etter å ha spilt verbal «SUGAR»-tennis med publikum i forkant, var det bare å ta av seg hatten. Jupp; hatt må man ha.
Og ikke nok med det; coveren til Bobby «Blue» Bland «Ain´t No Love In The Heart Of The City» fra 1974 skapte ytterligere allsang på samme måte som pumaenes egen hit «Colors». Dette var virkelig kvelden for ellevill interaksjon mellom band og publikum, for i et tettpakket konsertlokale og åpne gallerier med overlykkelige konsertgjengere, kunne dette showet sikkert ha vart enda lengre uten noen hadde mukket. Noen få trodde dog at konserten var over da bandet forsvant fra scenen, men plutselig dukket Eric Burton alene opp blant publikum på galleriet og sang Tracy Chapmans «Fast Car», lavmælt akkompagnert av egentraktert gitar, før bandet avsluttet med fullt kjør nede på scenen igjen.
Låta «Angel» som ikke er på debutalbumet ble presentert tidligere på kvelden, og etter neste skive (når enn den måtte komme), kan Black Pumas antakelig spille i tre timer om de har lyst. Det er i hvert fall sannsynlig at publikummet i Oslo vil ha enda mer, for dette var en sjeldent god konsertopplevelse.
Siden både The Heavy Heavy og Black Pumas leverte så utrolig bra, blir det for dere som liker å trille terninger henholdsvis femmer og sekser. Vi som vrir på volumknapper, samler det hele opp, og jaggu blir da resultatet matematisk sett også 11. Det var denne totalopplevelsen absolutt verdt.
