Subjektivt objektiv

Med lett sprakende lyd og en tilsynelatende eldre herremanns erkebritiske “BBC-aksent”, åpnes dette albumet på hele 19 spor med: «Thank you for inviting me into your home like this, I hope you enjoy this record.», og dette kan vi absolutt like. For selv om prosjektet The Bevis Frond ikke er fullt så gammelt som introduksjonen virker å være, har bandet vaket i det lunefulle landskapet av alternativ rock, grunge og psykedelia i flere tiår. En viss alder er det dog blitt på den kreative drivkraften i engelske The Bevis Frond. 71-årige Nick Saloman er selve sjelen og nerven i bandet som, over tid, har skapt et omfattende og spennende repertoar. Like fullt er nok verken Salomon alene, eller kvartetten som spilte på Last Train i Oslo for snart ett år siden voldsomt kjente for den gemene hop; i hvert fall ikke her til lands. Det er egentlig en skam, for Salomans reise begynte for lenge siden. Med over tjue album utgitt under The Bevis Frond, har Saloman etablert en imponerende diskografi som spenner fra det psykedeliske debutalbumet «Miasma» til årets neo-psykedeliske rockeskive «Focus On Nature».

The Bevis Frond virker som en sluttet sirkel på noe som Nick Saloman var en del av allerede som tenåring. Bandet som den gang ble kalt The Bevis Frond Museum var starten på en rimelig produktiv karriere. Selv om han ikke har vært like effektiv som en annen sammenliknbar aldrende rocker, Robert Pollard, i Guided By Voices, startet Saloman uansett relativt tidlig. På 1970-tallet, mens Saloman fortsatt gikk på college, spilte han gitar i en duo kalt Oddsocks, og etter hvert fikk de utgitt skiva «Men Of The Moment». Senere dannet Saloman bandet The Von Trap Family, som igjen var forløperen til det som skulle bli til The Bevis Frond. Navnet i seg selv reflekterer noe av Salomans tilnærming til lyd, landskaper og lydlandskaper. Som bregner er et mylder av familiekompleksitet og generasjonsvekslinger, har Nick Salomans psykedeliske og eksperimentelle stil snirklet seg rundt i ulike sjangere med overskridende avleggere i lang tid.

Årets utgivelse, «Focus On Nature», er en stilig sak hvor mye av lyden minner om storhetstiden til 90-tallets gitarbaserte indie-rockere som Sonic Youth, Dinosaur Jr. og Urge Overkill, og muligens også The Black Angels innpå 2000-tallet. Denne skiva skal visstnok ikke anses som et konseptalbum i tradisjonell forstand, men den representerer snarere en rekke temaer som har opptatt Saloman de siste årene. Sånn sett blir hans oppfatning av samtidens globale tilstand følelsesmessig formidlet med en tematisk sammenheng. Med låter som åpningssporet «Heat», det Neil Young-aktige tittelsporet, «A Mirror», «Big Black Sky» og «The Hug», tar Saloman oss med på en stødig rundtur gjennom sine musikalske territorier. Selv om dagens The Bevis Frond ikke startet ordentlig før mot midten av 80-tallet, har Salomans kunstneriske identitet flere innslag av 60-/70-tallspsykedelia. Liker du enda mer nynnbare melodier enn de som allerede er presentert, bør du merke deg låter som «Here For The Other One», «Wrong Way Around» og Teenage Fanclub-liknende «Maybe We Got It Wrong».

Denne skiva har så mange bra låter, og bandet leker seg enkelt med en rekke stilarter og instrumenter at samtlige spor fortjener oppmerksomhet. Melodiene må ha kommet lett og visjonen må ha vært klar, for skiva ble på kort tid spilt inn i kompisen Dave Palmers Graffite Studios i Sussex. Ferdigstilling av nesten tjue låter på omtrent ti dager, er rimelig effektivt. Jo mer albumet snurrer, jo mer virker dette som en nøye planlagt reise med referanser fra seksti års musikkhistorie. «Mr. Fred’s Disco» er som om David Bowie, Jimi Hendrix og David Gilmour hadde vært med på laget. Ikke at det er gjennomgående referansegitarer overalt, men det er noe med denne små-scruffy og samtidig flytende lyden som funker så fint. Er du ekstra glad i gitarspill, bør du lytte deg gjennom helheten, for her er det mange melodiske og rytmiske varianter. Alt i alt er «Focus On Nature» en feiende flott bekreftelse på Nick Salomans lidenskap for gode harmonier og kosestøy. En slik låtskriver skal du faktisk lete en liten stund etter i disse dager, så BBC-aksentens ønske går garantert i oppfyllelse; britisk mesterskap i langspiller til tross.