Luke 9

Heavy Metal-nestorene Iron Maiden oppsto med fenomenet kalt The New Wave Of British Heavy Metal (NWOBHM) som skylte over Storbritannia fra midten av 70-tallet. Sammen med band som Motörhead, Def Leppard, Saxon og Venom oppnådde Iron Maiden stadig større internasjonal oppmerksomhet innpå 80-tallet. Iron Maiden har utgitt 41 album, hvorav 17 av dem er studioalbum. Bandet er av mange regnet som tidenes beste heavy metal-band. I 1983 slapp londonernes sitt fjerde album «Piece Of Mind» med et lite stilskifte, eller kurskorreksjon, om du vil. Borte var trommis Clive Burr, og originalvokalisten Paul Di’Anno ble fjernet før foregående utgivelse, «The Number Of The Beast». Fansen var naturligvis bekymret for veien videre, men åpningslåta «Where Eagles Dare» starter med en heftig trommeintro fra den nye trommeslageren Nico McBrain, som fjernet all tvil på cirka ti sekunder. Det litt råe punkuttrykket bandet hadde på de første utgivelsene måtte vike for mer intrikat musikk med flere komplekse gitarharmonier og energisk flyt.

Som alltid er det særskilte historier som fortelles, og den relativt ferske vokalisten på dette tidspunktet, Bruce Dickinson, mestret intens formidling fra dag 1. En fun fact er at Herr Dickinson, som i dag er ansett som en levende legende, har uttalt at han ikke er særlig fornøyd med egne vokalprestasjoner fra denne perioden. Veldig mange sangtimer senere, er han blitt mer skolert og han bruker stemmen annerledes enn før. Om det er bedre eller ikke, det kan du bedømme selv. Uansett; i 1983 kom altså dette strålende albumet ut. Det var samtidig som Metallica kom ut med sitt debutalbum «Kill Em All», som var noen knepp tøffere i en annen retning innen metal-sjangeren.

Nevnte trommeparti fra Nico McBrain åpnet altså ballet, og «Where Eagles Dare» står igjen som en klassiker. Her får vi gitardueller og temposkifter, historiefortelling og tett lydbilde. Andre låter som er verdt å nevne, er «Revelations». Dette er egentlig en litt pussig låt, for på albumet er tempoet tidvis så lavt at man føler det går for sakte. Iron Maiden har nok aldri klart å spille denne låta like tregt og seigt live, og de gangene jeg har hørt denne låta på konsert, går den omtrent dobbelt så fort. Låta er uansett glimrende. «Flight Of Icarus» åpner omtrent som «Holy Diver» med DIO, også denne er utgitt samme år. Gresk mytologi er temaet, og bandet tar seg friheten til å skrive sin egen vri på hva som skjedde med vingene der oppe ved sola. Denne låta var for øvrig den første singelen bandet slapp i USA.

«Die With Your Boots On» traff ikke undertegnede spesielt godt, men står likevel som en klassiker. Derimot kom ett av høydepunktene like etter, eller på side to, som man sa i “gamledager”; nemlig «The Trooper». Denne låta har et åpningsriff som fikk mange av oss gitarentusiaster til å svette, for dette hørtes nærmest umulig ut å traktere på det tidspunktet. Låta er skrevet av bassist Steve Harris, og er inspirert av diktet «Charge Of The Light Brigade» av Lord Tennyson, som omhandler slaget om Balaklava i 1854. En annen låt som er inspirert av et litterært verk er «To Tame A Land», som igjen er basert på Frank Herberts udødelige science fiction-roman «Dune» fra 1965. Romanen er fortalt i ulike formater, og blant annet filmatisert i regi av David Lynch i 1984. Senest i 2021 kom nok en storslått filmversjon, og nå venter vi på del to av denne i 2024. Låta gjør ingen skam på inspirasjonskilden med sine varierte partier, og må kunne anses som det mest progressive sporet på albumet. De fleste lange og episke Iron Maiden-låtene som kom senere, har fulgt oppskriften til «To Tame A Land» med hell, så en bedre måte å avslutte albumet på går nesten ikke an. Det er altså flust av grunner til å spille «Piece Of Mind» i adventstiden, så ikke la deg forføre av radiosvisker. Guff heller opp volumet på denne Iron Maiden-skiva så det kimer i høyttalerne, og stem i vei!

Mikkel