Boards Of Canada – «Inferno»
(Warp Records, 2026)
Ventetiden var lang. Belønningen er et av årets mest interessante electronica-album.
Sytti minutter, fordelt på hele atten låter, høres kanskje voldsomt ut, men «Inferno» sluker tiden i stedet for å strekke den. Varme synth-klanger, forvrengte stemmer og lydspor som minner om gamle filmruller og støvete radiosendinger trekker lytteren inn i et univers som er både spennende og urovekkende. Her finnes ingen raske gevinster eller refrenger som krever oppmerksomhet. I stedet bygger brødreduoen opp stemninger med en tålmodighet få behersker. Brian Enos idé om ambient som et rom man kan oppholde seg i, svever over flere av albumets mest meditative partier, mens den drømmende følelsen fra Robin Guthrie og Cocteau Twins og den langsomme dramaturgien til Mogwai, danner et naturlig skotsk bakteppe.
Mike Sandison og Marcus Eoin startet Boards Of Canada i Edinburgh på 1980-tallet og har opparbeidet seg en nærmest mytisk status. Bandnavnet er hentet fra National Film Board Of Canada, hvis naturfilmer, dokumentarer og undervisningsprogrammer gjorde inntrykk på Sandison-brødrene i oppveksten. Den litt falmede følelsen av gamle VHS-opptak og analoge TV-produksjoner har siden preget hele uttrykket deres. Apropos VHS; selv lanseringen var tro mot duoens mystiske rykte. Flere måneder før utgivelsen begynte utvalgte fans å motta nettopp VHS-kassetter med kryptiske opptak og et symbol av syv sammenflettede sekskanter. Kort tid senere dukket de samme symbolene opp på plakater i flere storbyer, før lydsporet «Tape 05» plutselig ble publisert uten noen forklaring. Fans over hele verden brukte uker på å nøste opp ledetrådene før albumet endelig ble avslørt.
«Inferno» er kun deres femte studioalbum siden oppstarten i 1986, og leder umiddelbart tankene mot Dantes klassiske verk. Dog gir ikke skottene noen konkret forklaring på dette, men de utforsker dystre, okkulte og bibelske motiver, noe som i alle fall kan tolkes som referanse til Dantes helvete og en mørkere tidsånd. Boards Of Canada viderefører uansett det musikalske universet som har vært gjennomgående i førti år, og denne gang altså med låter som berører minner, tro og identitet. «Prophecy At 1420 MHz», det underjordiske helvetet i østlig religion «Naraka», «The Word Becomes Flesh», «I Saw Through Platonia» og «All Reason Departs», med samples fra ritualer og den engelske okkultisten Aleister Crowley, overlater videre tolkning til lytteren.
Selv tretten år senere, vil nok likevel mange oppleve skiva som en fortsettelse av «Tomorrow’s Harvest». Der forgjengeren skildret en verden på vei mot sammenbrudd, beveger «Inferno» seg gjennom landskapet etterpå. Nå er de mindre opptatt av katastrofen enn av minnene, stillheten og håpet som fortsatt finnes i ruinene. Her er uttrykket stort, rikt og mer filmatisk enn tidligere. Ventetiden kunne lett ha blitt en byrde, men Boards Of Canada har levert et album som utvider eget lydunivers og viser hvorfor duoen fortsatt anses som innflytelsesrike og særegne innen moderne elektronisk musikk. Å lytte til «Inferno» er som å bli ført inn i et mystisk skyggelandskap der urolige drømmesekvenser framkalles bak lukkete øyne. Spennende tanke?
