Rastløs ro

Da Armand Jakobsson fra Malmö slo gjennom med «Time Spent Away From U» i 2017, ble han raskt plassert i samme krets som Ross From Friends og Mall Grab. Den gangen var uttrykket preget av lo-fi house, støvete samples og følelsen av minner som allerede var i ferd med å forsvinne. Siden den gang har han gradvis beveget seg bort fra sjangerbåsen han bidro til å definere. På «If This Is It» er det ikke så lett å høre ham som en ren house-produsent. Dette er snarere en omfangsrik elektronisk sfære som bygger rundt stemninger, melodier og følelser.

Bak tittelen skjuler det seg en enkel, men gjenkjennelig erkjennelse. Jakobsson har fortalt at han helt siden barndommen har slitt med å være til stede i øyeblikket. Mens andre koste seg på ferie, lengtet han hjem. Senere ble hjemlengselen erstattet av turnélivets evige jakt på neste sted. «If This Is It» er hans tredje album der han forsøker å akseptere at det perfekte øyeblikket kanskje aldri kommer. I stedet handler albumet om å finne ro i bevegelsen og mening i det uferdige.

«If This Is It» anses for å være hans mest ambisiøse utgivelse så langt. House ligger fortsatt i bunnen, men her finnes også spor av UK garage, trance, synthpop og moderne electronica. Som seg hør og bør, benytter selvsagt Jakobsson gjestevokalister. TS Graye åpner albumet med varme toner på «U Can’t Come Home» og Dan Whitlam farger tittelsporet med litt spoken word. Liker du det enda roligere, finnes også en behagelig lounge-versjon kalt «Lake Erie»-remix. Hvorfor videoen er laget for å utløse epileptiske anfall vites ikke. Den visuelle framstillingen står i hvert fall ikke i stil til musikken.

Utover dette bidrar norske ARY og Moyka til å gi noen av de andre låtene en drømmende skandinavisk melankoli. For dette er ganske drømmende uten at det kan kalles dreampop av den grunn. Til det har denne musikken for mye av house og lounge i seg. Confidence Man tilfører dansegulvenergi, og SG Lewis setter sitt preg på den filmatiske «Something That I’ve Never Known».

De mest interessante referansene finner vi utenfor house-sjangeren. Enkelte partier har den samme nostalgiske gløden som The Avalanches har skapt de siste tjuefem årene, mens den emosjonelle blandingen av eufori og melankoli peker mot andre Ninja Tune-folk, nemlig nordirske Bicep. Andre steder høres ekko av Vive La Void, Bent, Kruder & Dorfmeister, Jamie xx, Caribou og Four Tet. Dette er artister som også har gjort klubbmusikk til noe man like gjerne kan lytte til alene som på et dansegulv. Når de store synth-flatene åpner seg på «Of Joy» eller «The Wave», hører man hvordan trance-elementer brukes til å skape ulike dimensjoner.

Også DJ-navnet, da. Selvsagt er dette inspirert av den amerikanske TV-serien fra 90-tallet. Armand Jakobsson så visstnok altfor mye av denne etter et samlivsbrudd, og dermed ble DJ Seinfeld sittende fast. Ironisk da, og ironisk nå; spesielt når han lager sin mest tankefulle musikk. Kort fortalt er «If This Is It» ment å være musikk som lar rastløshet, nostalgi og håp eksistere samtidig.