Dårlig Vær – «Keskese»
(Egenutgivelse, 2026)
Dinosaurtegning går alternativt til verks – igjen.
Vanligvis skriver vi ikke om singler og enkeltlåter med mindre de er klassikere eller fra gamle album som fortjener en noe dypere analyse; som eksempelvis i forbindelse med Volum11s julekalender. Det er dog lenge til jul, og da folka fra Dinosaurtegning plutselig fant det for godt å igangsette nok et prosjekt, ble det litt for fristende å la denne fare. Her kommer derfor en smakebit av sideprosjektet Dårlig Vær, som slett ikke høres ut som et sideprosjekt. Og denne gjengen har erfaring, må vite. Medlemmene har nemlig allerede vært på flere scener, som bl.a. Parkteatret, John Dee og Øyanatt, samt gjennomført konserter i Tyskland.
Debutsingelen «Keskese» slippes i dag, og bandet beskriver selv det musikalske uttrykket som gråte-disco av vuggende elektronikk og hallik-klapsende basslinjer. Kanskje man vurderer et nostalgisk blikk mot diskotekenes gullalder der 70-tallets Travolta-sleng, røykmaskiner og speilkuler dominerte, men det er ikke helt tilfelle her. Snarere føles det som om fortiden er blitt filtrert gjennom en moderne synth-park og kommet ut med mer enn bare glitter og hangglidersnipper.
«Keskese» beveger seg et sted mellom den elegante synthpopen til Montée, Cold Mailmans nølende indiepop og den eklektiske og lett skrullete blandingen av electronica, disco og psychedelia som Sex Judas opererer med. Sånn, bare for å dra noen andre norske assosiasjoner inn i miksen. I tillegg til den lekne elektroniske nerven som har preget deler av den norske undergrunnen de senere årene, skapes også en særegen flyt som gir følelsen av at låta glir bortover og holder dansefoten i jevn takt. Antatt rastløshet til tross.
Bak prosjektet finner vi Marius Karlsrud på synth, bass og produksjon, Robert Gray Lægreid på kor og synth, Andreas Nordberg på gitar og vokal, samt Håkon Sollund på gitar. «Keskese» er tilsynelatende bare begynnelsen, for Dårlig Vær varsler en langspiller til høsten. Dersom resten av materialet holder samme nivå, kan dette bli et av de mer interessante sidesporene som tar seg til rette på den norske alternativ-scenen i framtiden.