Svært stødig soul

Yaya Beys nyeste album «Fidelity» følger en rød tråd, og da særlig fra de siste årene av karrieren. «Ten Fold» kom noen år etter at hennes far, rapperen Grand Daddy I.U., døde, og ikke uventet hadde skiva innslag av arven fra hans tilknytning til Juice Crew. Denne ble etterfulgt av «Do It Afraid» hvor understrømmen av ulike neo-soul-elementer fortsatte å renne gjennom platerillene. Årets utgivelse er selvsagt også godt neo-soul-forankret, men på flere av disse femten låtene går Yaya Bey i større grad tilbake til den mer allmennkjente R&B-tradisjonen uten å miste seg i klassisk overproduksjon.

Ti år etter hennes debutalbum «The Many Alter-Egos Of Trill’eta Brown» fortsetter «Fidelity» å skildre erfaringer fra et New York i kontinuerlig endring hvor gentrifisering gradvis virker å viske ut svarte nærmiljøer og tilhørighet. Når Yaya Bey synger om tap, er det derfor like mye spørsmål om sted og historie som om enkeltpersoner. Samtidig skildrer hun hvordan interne spenninger i de lokale miljøene forsterkes gjennom sosiale medier, muligens ikke så mye med slagord, men mer som opplevde hendelser. Dermed får man et album som har flere sosiopolitiske innfallsvinkler uten at det blir for kalkulert.

Yaya Bey har funnet sin oppskrift der musikken enklest kan illustreres som soul-flyt ispedd hip hop-puls. Går man litt mer detaljert til verks kan man si at denne neo-soul-gryta er stappfull av naturlig tangerende ingredienser som nettopp hip hop og soul med jazz, reggae, funk, house, trap og drum’n’bass som lett glir inn i hverandre. Igjen kan Erykah Badu, Sault og Jill Scott nevnes som typiske eksponenter, men Yaya Bey er nå så veletablert at hun også bør nevnes i samme åndedrag når man snakker om typiske artister innen denne sjangeren.

Bey har en egen evne til å sette lyriske avtrykk siden hun skriver konkret og presist uavhengig av tematikk. Eksempelvis beskriver hun kjærlighetens berg-og-dal-bane uten å ta unødvendige omveier. På «Dream Girl (Lexapro Mix)» framheves egen styrke og selvstendighet, og på «As The Ocean» synliggjøres relasjonelle utfordringer. Denne låta viser egentlig en ambivalens når den også låner en anelse fra De La Soul i utsagnet: «it’s always been me myself and I». Et annet forhold som belyses, er mange unge, jenters følelse av økonomisk press, her illustrert i «The Towns (Bella Noches pt. 2)». Spørsmålene som henger over albumet er hva som skjer med de samfunnsmessige utfordringene i USA, hva som skjer når relasjoner glipper og hvordan takle den konstante følelsen av at livet er for kort til å oppnå noe.

«Blue» oppsummerer i grunn albumet ganske godt. Låta kan synes å være utformet fra eget ståsted med selvransakelse samtidig som den åpenbart kan tolkes som et budskap til alle jenter om at man alltid må jobbe seg fram her i livet. Man får ikke noe gratis ved å synes synd på seg selv. Yaya Bey sier ikke direkte «skjerp deg», men hun signaliserer ganske sterkt at du ikke kan gå rundt å tro at alle andre skal «fikse problemene dine». Tekstlinjene «baby girl, you ain’t no baby no more / there’s no excuses no more / you’ve got to knock down that door», sier vel ganske mye om akkurat dette.

Musikalsk er også det meste på plass med smart bruk av bass og trommer i arrangementene. I tillegg trer vokalen til Yaya Bey fram med sedvanlig ro. Dette gir «Fidelity» en gjenkjennelighet. Som vanlig er også hennes dubstep- og reggae-øyeblikk velkomne. På glitrende «Remember Your North Star» var «Meet Me In Brooklyn» et herlig innslag. Her er det «Egyptian Musk» med Nesta som matcher Beys musikalske røtter samt hennes oppvekst i nabolaget Jamaica i Queens. Jamaica i New York? Joda, der også.

Yaya Bey produserer selv hoveddelen av materialet, og låtene puster og skifter retning med elegante bevegelser. Samarbeidspartnere har hun i Exaktly og andre bidragsytende gjester. Nevnt er Nesta, samt at Deem Spencer er med på «Slot Machine». Anastasia Antoinette og Samantha G. er med på den behagelige innledningen «Me And Mine». Alle bidragene synes å være tilbakeholdne, og fungerer mer som forlengelser av Beys eget uttrykk enn som separate innslag. Uansett er «Fidelity» en solid samling av låter som hele tiden peker tilbake på én stemme, én erfaring og én vilje til å være stabil selv når både omgivelsene og premissene er i endring.