Kul klubbenergi

Det finnes band som bygger seg opp gjennom mange og lange fortellinger, og så finnes det sånne som newyorkerne Fcukers, der identiteten først og fremst oppstår i et særdeles effektivt lydbilde. Da Shanny Wise og Jackson Walker Lewis slapp «Ö» i forrige måned, føltes det mindre som en debut i tradisjonell forstand og mer som en konsentrert kulminasjon av det de har utviklet siden de begynte å jobbe sammen i The Big Apple i 2022. Bakgrunnen deres fra indierock er fortsatt sporbar, men nå er den transformert inn i et energisk og melodiøst klubbformat med relativt fri struktur.

«Ö» er duoens første album, men altså ikke deres første uttrykk. Tidligere eksperimenter, ofte utviklet i små rom med DJ-sett og i uformelle settinger, danner et spennende fundament med redefinert låtmateriale. Låtene er korte, typ tominutters-varianter, og er åpenbart rettet mot dansegulvet. Musikalsk plasserer «Ö» seg i et elastisk krysningspunkt mellom lettere 2000-tallslyd og UK garage, dub og trip-hop. Fellesnevneren er romfølelse og rytmisk fleksibilitet med beats som både driver framover og trekker seg tilbake, basslinjer som hele tiden leker, samt en produksjon som gir plass til detaljer. Dette gjør albumet fysisk uten at det på noen måte blir tungt, så totalt sett fungerer lydlandskapet friskt for både kropp og sinn.

Vokalen til Wise er sentral fordi den ikke forsøker å dominere. Hun ligger ofte lavt i miksen, med en kjølig og nesten uanfektet tilstedeværelse som tidvis kan minne om Sarah Cracknells måte å navigere i Saint Etienne. På låtene «Butterflies» og «Lonely» blir denne parallellen rimelig klar siden stemmen flyter gjennom arrangementet som en del av teksturen. I en annen del av skalaen finnes «If You Wanna Party Come Over To My House» og «I Like It Like That». Disse drar assosiasjonene mot mer direkte electropop; omtrent som en klubbdrevet variant av Billie Eilish, men med mindre refleksjon.

To andre låter som er ganske forskjellige, men som like fullt fungerer strålende i det totale lydbildet, er «L.U.C.K.Y» med sine elektroniske vandringer og gøyale house-krumspring, og reggae-inspirerte «TTYGF». Nå skal det sies at UK garage inneholder impulser fra reggae, dancehall og dubstep, og det er nok derfor følelsen av The Specials også sniker seg inn her. Både den artige starten «Beatback» og den deilige avslutningen «Feel The Reel» er trip-hop-pregete låter som nestorene Morcheeba, Lamb og tidlig Massive Attack sannsynligvis ville anerkjent.

Albumtittelen «Ö» gir for øvrig ingen umiddelbar mening. Den kan være del av et ordspill der amerikanerne har lært seg lyden av bokstaven «ö» og hvor bandnavnet på infantilt vis mangler nettopp denne lyden riktig plassert, eller nei, de bytter jo bare om på bokstavene der…så…alternativt er dette bare en illustrasjon av et enstavelsesord eller en form for grynting som kan oppleves når klubbmusikken dundrer over dansegulvet. Ikke vet jeg. Skiva i seg selv balanserer uansett bra mellom det eksperimentelle og det tilgjengelige gjennom samtlige elleve spor. Sånn sett har «Ö» en tydelig tilstedeværelse i form og energi. Med dette viser Fcukers i hvert fall at de kan lage kul stemning og slippe den løs i verden. Og verden trenger slik som dem.

Foto: Jeton Bakalli