The Dandy Warhols – «Pin Ups» (Dine Alone Records, 2026) God intensjon, men uskarp gjennomføring. Amerikanske The Dandy Warhols, som startet i 1994 og som i en årrekke har vært relativt trygt plassert i skjæringspunktet mellom neo-psychedelia, alternative rock og pop-kulturell referanselek,
Anna Calvi – «Is This All There Is?» (Domino, 2026) Fire alternative duetter som kunstnerisk eksperiment, men vrient å finne retningen. Selv om engelske Anna Calvi i dag, i hvert fall når hun driver med art-pop, minner om Meghan Remy i U.S.
Brigitte Calls Me Baby – «Irreversible» (ATO Records, 2026) Amerikanerne lar 80-tallets britiske gitarpop møte mer moderne indierock på en lovende måte. Chicago-bandet Brigitte Calls Me Baby beveger seg rett inn i gitar-popens historie på sitt andre album. «Irreversible» er en skive
Kim Gordon – «Play Me» (Matador Records, 2026) Trap, industrial og krautrock speiler og utfordrer en digital samtid der kultur, politikk og teknologi mikses. Kim Althea Gordon har passert sytti år, men nysgjerrigheten virker fortsatt yngre enn de fleste strømningene hun kommenterer.
Waterbaby – «Memory Be A Blade» (Sub Pop, 2026) Kammerinspirert soverom-pop med litt neo-soul fra Stockholm-basert låtskriver. Den svenske artisten Nanna Maria Kendra Nicole Egerbladh fra Stockholm begynte å gi ut musikk som Waterbaby tidlig på 2020-tallet gjennom singler og EP-ene «Airforce
Various Artists – «HELP(2)» (War Child / Parlophone, 2026) 30 år etter at veldedighetskonseptet HELP samlet britpopens største navn, vender HELP-prosjektet tilbake med nytt innhold. 24 låter, faktisk. Noen album oppstår fordi tiden er moden. Andre fordi situasjonen krever det, eller kanskje
Morrissey – «Make-Up Is A Lie» (Sire/Warner, 2026) Masker, aldring og popkulturens falmende glamour fra et sted utenfor rampelyset. «Make-Up Is A Lie» framstår som et selvportrett av Morrissey sent i karrieren. Dette er en artist som fortsatt kretser rundt de samme
Bonnie ‘Prince’ Billy – «We Are Together Again» (Domino Recording Company/No Quarter Records, 2026) Det er kraft i det lavmælte, men grensen for hvor lavmælt alt skal være etter 31 album er egentlig nådd. Bonnie ‘Prince’ Billy, eller Joseph Will Oldham, som