Noe skjer, men…

Japansk-amerikanske Mitsuki Laycock eller Mitski Miyawaki, har i over et tiår beveget seg fra DIY-miljøet rundt Purchase College’s Conservatory Of Music i New York til å bli en anerkjent stemme innen moderne og alternativ pop. Med «Nothing’s About To Happen To Me», som er hennes åttende studioalbum, fortsetter artisten Mitski å raffinere det som lenge har vært basisen i det musikalske uttrykket. Her er det følelsesmessig presisjon, knappe, men knusende setninger, og en produksjon som balanserer det intime mot det åpne.

Albumet er spilt inn i samarbeid med hennes mangeårige produsent Patrick Hyland, etter alt å dømme i Los Angelses-studioene TTG og Sunset Sound Recorders, der hun delvis også utviklet det organiske lydbildet på «The Land Is Inhospitable And So Are We» som kom i 2023. Musikalsk utdyper hun det americana-inspirerte uttrykket som materialiserte seg den gangen. Stramme gitarer, pedal steel og diskrete strykere danner et varmt lydteppe, mens små produksjonsdetaljer som klirrende glass, retro-digitale finurligheter og romklang gir låtene ekstra detaljer.

Gjennom sin karriere har Mitski lekt med ganske ulike sjangere som freak-folk, indierock, art-pop, punk-elementer, synth og electronica, men nå er hun litt tilbake til utgangspunktet med chamber pop. Dog altså med doser av americana. Det er ingen tvil om at Mitski behersker det meste, og rent intellektuelt merker man at dette er godt håndverk. Likevel virker det, som flere ganger tidligere, som om noe mangler. Om det er personlig jakt på hits eller lytterbehovet for at det musikalske bildet skal gripe følelsene i enda større grad, er selvsagt individuelt. Musikkopplevelse er subjektivt, men minste felles multiplum bør uansett være at musikken fenger på et vis. Eller at det i minste er såpass spennende, eller sågar rart at nysgjerrigheten pirres ordentlig. Den følelsen sitter jeg ikke med selv om jeg aldri så gjerne skulle gjort det.

For kvaliteten er det egentlig ikke noe å si på. Her er dynamiske partier, som på «If I Leave», som har en klar parallell til Big Thief, hvor gitarene får leve og små ujevnheter beholdes. På den annen side rommer albumet skjørhet og flere utbrudd som får utfolde seg i større grad enn perfeksjon. Samtidig finnes den filmatiske varmen man forbinder med 2020-tallets kammerpopdronning, Weyes Blood, i de mer svevende passasjene på flere av låtene. Tittelen «Nothing’s About To Happen To Me» rommer den karakteristiske dobbeltheten mellom alvor og tørr ironi. Når indiefolk-tonene fra «In A Lake» innleder skiva, kjennes et slektskap til Phoebe Bridgers. Den klarsynte, nøkterne leveringen av sterke følelser plasserer henne samtidig tett på Bridgers’ kollega i bandet Boygenius, Lucy Dacus.

Det er likevel en forskjell mellom nevnte referanser og Mitski. Bridgers har ofte et mer eksplisitt og ironisk blikk, en slags deadpan-humor som glir rett over i det eksistensielt mørke. Mitski, kanskje særlig på dette 2026-albumet, framstår symbolsk. Der Bridgers kan plassere deg konkret i en bil, på et sykehus eller i en spesifikk relasjon, beveger Mitski seg oftere i rom eller knytter seg til elementer. Det kan sågar være at abstrakte og tomme flater fungerer som mentale landskaper. Dette gjør «Nothing’s About To Happen To Me» mer billedlig enn dagbokaktig.

Mitskis arbeidsmetode skal være at hun ofte skriver førsteutkastet raskt og intuitivt, før hun bruker måneder på å forme tekstene for å få fram essensen. Linjene her flyter for så vidt fint, og flere av sporene lar skjønnhet, tragedie, nummenhet og raseri sameksistere i en moden helhet. «Nothing’s About To Happen To Me» lever i detaljene, i pausene og i de små forskyvningene mellom vers og refreng, men man må nok dypdykke med en viss tålmodighet når dette albumet spilles. Hvis ikke, vil mye av denne drøye halvtimen bare oppleves som veldig pen bakgrunnsmusikk. Start med «I’ll Change For You» og jobb deg videre, om du har tid og lyst.

Foto: Lexie Alley