Sementert spontanitet

Etter flere år med skrivesperre materialiserte det seg i 2024 plutselig to skiver på kort tid. Den første av dem var «Light Verse» og den andre er blitt til «Hen’s Teeth». Hvorfor disse ikke kom ut som dobbeltalbum eller med tettere intervall, vites ikke. Uansett framstår denne årgangen av Iron & Wine som meget god. Musikeren bak konseptet, Sam Beam, har virkelig fått i gang kreativiteten igjen, og selv om lydbildet på «Hen’s Teeth» ikke er revolusjonerende annerledes enn tidligere utgaver, kjennes det som Beam har skrudd kvaliteten et hakk opp siden sist. Da dette albumet ble til parallelt med forgjengeren «Light Verse», ble det naturlig nok også spilt med det samme bandet, men bidragsyterne utover dette er forskjellige. Eksempelvis er indie-country-trioen I’m With Her med på finfine låter som «Robin’s Egg» og «Wait Up».

Visstnok skulle ikke dette albumet eksistert, men resultatet av studioproduktiviteten ble ansett som et sjeldent sammenfall av tilfeldig flyt og overskudd hvor alt bare klaffet. Det skal vi være glade for. Musikalsk viderefører «Hen’s Teeth» Iron & Wines lavmælte uttrykk, men med enda tydeligere vekt på samspill og fysisk tilstedeværelse. Dette har åpenbart preget lydbildet. Arrangementene er tette uten å være overlesset, og låtene får en umiddelbarhet som muligens skiller «Hen’s Teeth» fra mer gjennomarbeidete produksjoner. Van Morrisons «Astral Weeks» skal visst være et viktig referansepunkt her; særlig på måten folk– og jazz-tradisjoner flyter inn i hverandre. I tillegg har tropicália vært inspirasjon på låter som «Dates And Dead People» og «Defiance, Ohio».

Tropicália er en brasiliansk musikk- og kulturbevegelse som oppsto sent på 1960-tallet, og som kombinerer tradisjonell brasiliansk musikk med rock, pop, psychedelia og avantgarde, ofte på en måte som både er leken, politisk og bevisst grenseløs. Noen av de fremste eksponentene innen dette segmentet er Caetano Veloso og Gilberto Gil. Når tropicália brukes i forbindelse med «Hen’s Teeth», handler det altså ikke om at Iron & Wine låter som brasiliansk musikk. Snarere pekes det på en åpen og mer sjangeroverskridende tilnærming, der folk-strukturer får større frihet. I praksis betyr det at enkelte låter beveger seg litt løsere enn tradisjonell folk, med rytmer og klanger som ikke helt følger forventete mønstre. Dette høres særlig på «Dates And Dead People». På «Defiance, Ohio» kan lett gitarplukking i bossa-stil og deilig bakgrunns-chill høres. Her bidrar Beams 23 år gamle datter, Arden, med vokal. Det gjør hun forresten også på «Roses», «Singing Saw» og «Grace Notes». En liten fun fact er at hun ble født et par måneder før Iron & Wines debutalbum «The Creek Drank The Cradle» kom ut. Hun har med andre ord like lang levetid som farens diskografi.

Flere av låtene skildrer forhold der grensene mellom mennesker viskes ut. På «Roses» tegnes et bilde av elskende som fysisk flettes sammen, mens «Paper And Stone» beskriver en nærmest total symbiose, der to identiteter kunne ha delt samme pust. «In Your Ocean» kunne like gjerne vært en The Eagles-låt fra Laurel Canyon-tiden der den balanserer ønsket mellom fast grunn og dragningen mot å gi seg helt hen. Apropos Laurel Canyon; tidligere nevnte «Robin’s Egg» er litt som å høre Buffalo Springfield/CSNY møte The Mamas And The Papas. Både denne og låtene «Roses» og «Singing Saw» brukes som innganger til mer eksistensielle spørsmål om tilknytning og avhengighet.

I tillegg til Beams mangeårige interesse for vokalt samspill, en form han selv omtaler som iboende dramatisk og musikalsk frigjørende, er studiomusikernes innsats avgjørende for hvordan disse låtene utfolder seg. David Garzas gitarspill, Sebastian Steinbergs bass og Tyler Chesters tangenter gir et fleksibelt fundament, mens trommene deles mellom Griffin Goldsmith, Beth Goodfellow og Kyle Crane. Paul Cartwrights fiolin, mandolin og strykearrangementer tilfører både struktur og varme. «Hen’s Teeth» framstår som et album der spontanitet og samarbeid gir et tydelig uttrykk. Dette er overhodet ikke et stilbrudd, men heller en gjennomtenkt sementering av fundamentet. Og gjett om det funker!

Foto: Kim Black