Buck Meek – «The Mirror»
(4AD, 2026)
Balansen mellom stabilitet og utforskning.
Snart 39 år gamle Alexander Buckley «Buck» Meek, også kjent som artisten Buck Meek er ute med sitt fjerde soloalbum «The Mirror». Kanskje er han enda bedre kjent som medlem av Brooklyn-bandet Big Thief hvor han er gitarist. Normalt fyller han også inn bakgrunnsvokal for sin ex-kone Adrianne Lenker, som fortsatt er bandets frontkvinne, men her er han altså selv i front og eksperimenterer kontrollert med eget artisteri. Det musikalske uttrykket virker å handle om å tøye kunstneriske grenser samtidig som indre krefter tar tak. Resultatet er et album som er akkurat passe søkende, og det er jo spennende når både hans tidligere ektefelle, Adrianne Lenker, og Meeks nåværende kone, folkrock-musikeren Germaine Dunes, er med i samme prosjekt. Nederlandske Dunes, som egentlig heter Germaine van der Sanden, er nemlig fotografen bak coverarten og bildene i promotion-pakka.
Tematisk kretser skiva rundt refleksjon og dualisme, og noen ganger lurer man på om det skyldes språklig forvirring eller om det er tilsiktet subtilitet i formuleringene. «The more I get to know you, the less I know of love», synger Meek, og etablerer raskt at denne skiva ikke etterstreber bastante svar. Like fullt sniker han inn litt cred for tekstlinja til den nylig avdøde vennen Tucker Zimmerman. I «Heart In The Mirror» speiles kjærligheten, mens «Can I Mend It» og «Demon» undersøker mørkere sider av selvet. Linjen «My demon is my darkness and my darkness is my angel» passer ikke helt med den naive og fjerne stemningen i selve musikken. At texaneren presenterer låta «Ring Of Fire» uten at dette er en Johnny Cash-cover, er jo litt artig. Han høres dessuten mye mer ut som Josh Rouse enn country-legenden. Og hvis du blander Violent Femmes med Neil Young, får du noe sånt som «Deja Vu».
Musikalsk kombinerer Meek det organiske og det elektroniske fint, og samarbeidet med en annen kamerat fra Big Thief, James Krivchenia, gir lydbildet dybde. Innspillingen fant sted i noe så gøyalt som Ringo Bingo. Dette er Meeks og Germaine Dunes’ tømmerhyttestudio, og en detalj som sier mye om prosessen er at vokalene ofte ble spilt inn ute på verandaen mens bandet spilte inne. Noen av romlydene ble beholdt i miksen. Dette gir skiva en porøs kvalitet, eller hva man nå skal kalle det. Dette er i hvert fall ikke polert selv om vokalen til Buck Meek er mild og vennlig. Lytt gjerne til «Pretty Flowers» og «Worms». Begge er fine saker, og den siste av dem er en skikkelig trivelig sommerlåt for folk som liker folk med BMX Bandits-touch og bittelitt gitarsnurr.
Bidragene fra Adrianne Lenker, Alex Somers, Mary Lattimore og et roterende lag av trommeslagere tilfører dynamikk, men «The Mirror» forblir først og fremst et låtskriveralbum. Tekstene reflekterer kjærlighet og melodiene er fortsatt gode, men Meek synes ikke å være så opptatt av de store bølgene. Det kler både musikk og artist. Man trenger ikke å være overvettes positiv til Big Thiefs indiefolk-univers for å like denne skiva, men det hjelper…men, oi, glemte vi førstelåta «Gasoline»? Da er det bare å sjekke ut videoen nedenfor. Den gir en ganske god pekepinn på albumets stemning.
Foto: Germaine van der Sanden
