Yumi Zouma – «No Love Lost To Kindness»
(Polyvinyl, 2024)
Melodiøs drømmepop med uro rett under overflaten.
Ti år etter debutskiva «Yoncalla» kommer Yumi Zouma ut med sitt femte studioalbum, «No Love Lost To Kindness». Det har definitivt vært en utvikling på reisen, for lyden er nå enda fyldigere. Den fine og lette låta «Us, Together» fra albumet «Willowbank» er et eksempel på hvordan kiwiene låt i startfasen. Bandet som ble dannet i Christchurch, New Zealand i 2014, har siden den gang bygget en diskografi som gradvis har økt volumet i både form og innhold. Der de tidlige utgivelsene bar preg av strammere linjer og romantisk usikkerhet, framstår dette albumet nesten modent new wave-aktig, eller kanskje er popgazete mer rett, for å sitere en kompis.
«No Love Lost To Kindness» består jevnt over av melodiøse og behagelige låter, angivelig basert på skisser og produksjonsideer på tvers av tidssoner. Bevegelse er vel på mange måter et stikkord her. Skiva starter som en lett post-punkete New Order-sak og fortsetter deretter inn i drømmepopens verden med anelse av shoegaze-svevende snurr, som eksempelvis Cocteau Twins. Dette høres godt på «Drag», «Did You See Her?» og «Every False Embrace». Det skal påpekes at vokalene her ikke bør sammenliknes med Elizabeth Frasers guddommelige uttrykk, men de er veldig fine likevel.
Det totale lydbildet er like fullt ikke en kopi av ovennevnte assosiasjon selv om trommemaskiner og presise rytmer gir låtene konstant bevegelse. Yumi Zouma holder det intimt, men mer kontrollert. Derfor er det også nærliggende å trekke fram Tennis og Hatchie som referanser. På flere av låtene skaper gitarer og bass fyldige teksturer snarere enn å være melodibærende, men noen ganger tar bandet det helt ned også. Sjekk gjerne ut «Chicago 2AM» og «95». Yumi Zouma viderefører åpenbart sin signatur ispedd enda flere av 80- og 90-tallets indie-impulser. På «No Love Lost To Kindness» gis det rikelig med plass til vokalharmonier samtidig som spennende produksjonsdetaljer gradvis avslører en viss uro under den polerte overflaten.
Yumi Zouma er et band som har utviklet en veldig stilig klang, og som helt klart er interessant for popvennlige øreganger. Med sine tolv låter fordelt på tre kvarters spilletid fungerer «No Love Lost To Kindness» mer enn fint på plate. Så får du selv bedømme hvordan de er som konsertband når de tropper opp på John Dee i Oslo 10. mars. Antakelig blir lokalet ganske lunt selv om kvartetten noen ganger kan høres ut som de bevisst balanserer mellom det høflige, kjølige og urolige.
