Følsomt fokus

Karly Marina Loaiza, bedre kjent som Kali Uchis, er født og oppvokst i Alexandria i Virginia, USA med colombianske familierøtter som tidlig ga henne et dobbelt blikk på identitet, språk og tilhørighet. På «Sincerely» er dette bakteppet mindre eksplisitt enn på hennes spanskspråklige utgivelser, men desto mer integrert i måten hun formulerer seg på. Albumet er kontrollert og bevisst lavmælt, og framstår som et verk der det dekorative er fjernet til fordel for tydelighet. Tittelen fungerer mer som en instruks enn en emosjonell markør, for dette er musikk som bør høres nøkternt og ikke overtolkes.

Innspillingen av hennes femte studioalbum er gjort i samarbeid med en rekke produsenter, men lydbildet er langt fra sprikende selv om flere låter ble skrevet raskt, uten lange omveier via demoer og omarrangeringer. Tross mange bidragsytere, er det kanskje denne direkte arbeidsformen som skaper den spennende helheten. Her møter man korte formuleringer, repeterende strukturer og en følelse av at låtene stopper akkurat der de skal. «Sincerely» kan plasseres et sted mellom moderne R&B og klassisk soul, men med et uttrykk som snarere heller mot drømmepop-aktig demping enn dramatikk. Det er sågar mulig å trekke linjer til Lana Del Rey og Suki Waterhouse i form av stemningsbilder, men Uchis står definitivt tydeligere forankret i soul-tradisjonen.

Hva angår referanser, peker disse like gjerne mot Anita Baker og Sade som mot flere av de nedtonede øyeblikkene i 70-tallets R&B, der groove og tilbakeholdenhet bar vel så mye mening som melodien. Mulig litt Marvin Gaye-inspirasjon har slått inn på «Angels All Around Me…», og det gjør jo absolutt ingenting. Selve produksjonen på skiva kan minne litt om flyten Blood Orange formidlet tidligere i år når den lar vokalen gli uanstrengt gjennom alle arrangementene. Førstesingelen «Sunshine & Rain…» er en åpenbar øresmører med sin deilige melodiføring og «Lose My Cool» inneholder instrumental klang som kan minne om et Robin Guthrie-grep. Låter som «It’s Just Us», «For: You» og «Silk Lingerie» svever fortløpende i elegante soul-innpakninger mens en annen singel, «All I Can Say» underlig nok kan stemples som en 50-/60-talls-preget jukeboks-ballade. Det er til og med en antydning til en slide-gitar inni der. Også «Daggers» har noe av denne retro-følelsen.

«Sincerely» som kom allerede på vårparten i år, framstår i diskografien som et konsentrert motstykke til det mer ekspansive uttrykket på «Red Moon In Venus» og det fargerike «Orquídeas», og der «Isolation» etablerte bredden i Kali Uchis’ kunstneriske register, viser dette albumet verdien av innstramming. «Sincerely» handler ikke om å utvide universet, men om å rydde i det. Dette er et album som ikke søker øyeblikkelig respons, men som helt klart vinner fram gjennom flere spillinger. Ikke at det er vanskelig tilgjengelig ved første gangs lytting, men den vokser ytterligere med sin tydelige forankring i soulens uttrykk. Skulle du hige etter enda mer, kom deluxe-utgaven av «Sincerely» ut som «Sincerely: PS» med fem ekstra låter.